Tidsskriftforeningen – Smale interesser med stor innflytelse
Tidsskriftforeningen representerer en rekke faglige og smale publikasjoner i Norge, men stiller sjelden kritiske spørsmål ved mediemaktens selvdømme. Hvor gå...
Forskning og utdanning i journalistikk
Hvordan formes fremtidens journalister? Norske utdanningsinstitusjoner for journalistikk spiller en avgjørende rolle i å prege hvordan presseetikken utvikles...
Institusjonen for journalistikk – En opplysningsmaskin uten selvrefleksjon?
Institusjon for journalistikk fremstår som en faglig aktør for etterutdanning, men er tett vevd inn i det samme mediemiljøet den skal skolere. Med finansieri...
Fagpressen – kvalitet, nisjejournalistikk og lojalitet til egne interesser
Fagpressen samler over 230 fagmedier som hevder å være redaktørstyrte og uavhengige – men hvor uavhengige er de egentlig? Når redaktørene selv bestemmer hvil...
SKUP – Kritisk Presse i Skjult Symbiose
SKUP – selvgod gravende journalistikk på egne premisser? Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) deler hvert år ut priser til journalister fo...
Landslaget for lokalaviser (LLA): Lokaljournalistikkens fanebærere eller lydige medspillere?
Landslaget for lokalaviser (LLA) fremstår som en beskytter av lokaljournalistikken og små redaksjoner, men rollen deres er ikke alltid like nøytral som de gi...
Pressens Offentlighetsutvalg: Portvoktere for åpenhet – eller vaktbikkjer i bånd?
Pressens Offentlighetsutvalg fremstilles ofte som en vaktbikkje for åpenhet og innsyn, men hvor effektiv er den egentlig? Mange opplever at utvalget beskytte...
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) – Pressefrihetens vokter eller maktens klubb?
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) representerer norske mediehus i alt fra politisk påvirkning til økonomiske forhandlinger. Men hvem ivaretar folk flest n...
Faktisk.no – En uavhengig faktasjekker eller redaksjonell maktaktør?
Faktisk.no fremstår som en uavhengig faktasjekker, men er i realiteten finansiert av de samme mediehusene de skal kontrollere. Hvordan kan en aktør som eies ...
NTB – Når hele Norge får samme nyhet med samme vinkling
NTB er nyhetsbyrået som leverer overskrifter og artikler til nesten alle norske medier. Men hva skjer når én aktør kontrollerer nyhetsflyten til hele landet ...
NRKs klageutvalg – når bukken passer havresekken
NRK Klageutvalg er et internt system hvor NRK vurderer klager på sitt eget innhold. Dette reiser viktige spørsmål om habilitet og tillit, særlig når det er s...
Norsk Journalistlag – en fagforening med dobbeltrolle i pressens maktstruktur
Norsk Journalistlag sier de jobber for ytringsfrihet og presseetikk, men sitter samtidig som dommer i egne saker. Hvordan kan en fagforening for journalister...
Norsk Redaktørforening – makt uten ansvar?
Norsk Redaktørforening er ikke folkets vaktbikkje – men redaktørenes forsvarsring. Med tung innflytelse i PFU og sterke politiske forbindelser, beskytter de ...
Norsk Presseforbund – Når vaktbikkja sover ved døra
Norsk Presseforbund skal være demokratiets vaktbikkje – men hvem passer egentlig på vaktbikkja? Med pressens egne folk i flertall i utvalg og nemnder, er det...
PFU – Når pressens eget domstol ikke kan hjelpe deg
PFU behandler hundrevis av klager hvert år, men gir medhold i under 10 %. Med pressens egne folk i flertall og ingen makt til å fjerne falske nyheter, står v...
Kunnskapsdepartementet – Når skoleverket glemmer pressens makt
Kunnskapsdepartementet har ansvaret for utdanning og forskningspolitikk, men berører sjelden medienes påvirkning på barns læring og kritiske tenkning. Bør læ...
UDI og IMDi – Når medieomtale truer rettssikkerheten
UDI og IMDi har viktige roller i integrerings- og asylpolitikken, men har ingen funksjon når enkeltpersoner rammes av feilaktig medieomtale. Selv om presseop...
Voldsoffererstatning – kun for fysiske og straffbare krenkelser
Voldsoffererstatning kan gi økonomisk kompensasjon etter straffbare handlinger – men gjelder kun fysisk eller psykisk vold, og forutsetter politianmeldelse. ...
NAV – makt uten mandat i mediesaker
NAV forvalter viktige velferdsordninger, men er samtidig avhengig av tillit mellom saksbehandler og bruker. Når medier omtaler enkeltpersoner negativt, kan d...
NKVTS – Kunnskapssenter uten blikk for medietraumer
NKVTS forsker på vold og traumer, men har aldri viet oppmerksomhet til de psykiske belastningene som kan følge av medieeksponering. Når mennesker opplever ær...
Helsedirektoratet – Helsemyndighet uten ansvar for medieskader
Helsedirektoratet har ansvar for folkehelse og psykisk helse, men forholder seg passivt til skader fra feilaktig mediedekning. Når enkeltpersoner får livene ...
Helsetilsynet – Når helseplager etter medieskandaler ikke tas på alvor
Helsetilsynet fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestene i Norge, men har ingen myndighet til å gripe inn når mennesker får helseskader som følge av mediee...
Utdanningsdirektoratet – Er det på tide å lære barn kildekritikk også mot redaktørstyrte medier?
Utdanningsdirektoratet har ansvar for læreplaner og opplæringsmål i norsk skole. Men er det nok fokus på kildekritikk mot redaktørstyrte medier? I en tid der...
Mobbeombudet – Taus når mediene mobber indirekte
Mobbeombudet skal være barn og unges uavhengige støttespiller i møte med mobbing og krenkelser, men har liten eller ingen innflytelse når det er mediene som ...
Barneombudet – Når barns rettigheter kolliderer med medienes frihet
Barneombudet skal være barnas stemme i samfunnet, men når barn rammes indirekte av medieomtale om foreldre og nærstående, er det få som griper inn. Mange bar...
Forbrukerrådet – en viktig vaktbikkje med begrenset virkeområde
Forbrukerrådet er kjent som vokteren av forbrukernes rettigheter, men når det gjelder feilaktige eller skadelige medieoppslag, står rådet på sidelinjen. De h...
Forbrukertilsynet – Forbrukernes vokter, men ikke mot mediene
Forbrukertilsynet skal passe på at markedsføring og handelspraksis er i tråd med loven, men har ingen myndighet over pressens publiseringer – selv når det gj...
Likestillings- og diskrimineringsombudet – Begrenset vern for utsatte enkeltpersoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som oppgave å bekjempe diskriminering og fremme likestilling i Norge. Men når det gjelder mennesker som bl...
Diskrimineringsnemnda – Har du blitt krenket i mediene? Her får du ikke hjelp
Diskrimineringsnemnda behandler saker om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og fle...
Sivilombudet – Folkets siste instans?
Sivilombudet skal sikre at offentlige myndigheter ikke begår urett mot enkeltpersoner – men kan lite gjøre når redaktørstyrte medier og PFU svikter. Selv når...
Medietilsynet – Vokteren av støtten, ikke sannheten
Medietilsynet fremstår som en passiv tilskuddsforvalter mer enn en vaktbikkje for mediemakt. Til tross for sitt ansvar for mediemangfold og tilsyn med presse...
Datatilsynet – Personvernet med begrenset rekkevidde
Datatilsynet er Norges tilsynsorgan for personvern og GDPR, men har ingen myndighet over redaktørstyrte medier. Selv når mediene publiserer feilaktig eller s...
Bufdir – Beskytter barna, men ikke mot mediene
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) arbeider for å sikre barns rettigheter og velferd. Likevel har de ingen rolle i saker der barn rammes indire...
Slettmeg.no – Navnet lover mer enn tjenesten kan holde
Slettmeg.no er en gratis råd- og veiledningstjeneste for deg som opplever netthets, uønsket eksponering eller deling av sensitive opplysninger. Tjenesten hje...
Muligheten for å slette falske nyheter – EU vs. Norge
I EU finnes det en reell «rett til å bli glemt» gjennom GDPR og EU-domstolens praksis, mens Norge overlater alt til PFU uten slettemakt. Resultatet er at bor...
UNESCO – verner ytringsfrihet og kultur, men kan ikke slette falske nyheter
UNESCO arbeider for å fremme ytringsfrihet og beskytte kulturelle rettigheter globalt, men har ingen myndighet til å fjerne eller endre innhold publisert av ...
FNs menneskerettighetsråd – viktig stemme, men ingen domstol for falske nyheter
FN’s menneskerettighetsråd overvåker og fremmer menneskerettigheter globalt, men behandler ikke enkeltsaker om sletting av falske nyheter. De kan kun gi anbe...
Europarådet – Demokratiets vokter uten makt over medieskader
Europarådet arbeider for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i Europa, men har ingen myndighet til å pålegge medlemsland å slette eller en...
Hva er EMD?
EMD vurderer brudd på menneskerettighetene i Europa, men kun etter at alle nasjonale rettsmidler er brukt. Selv i alvorlige saker knyttet til ærekrenkelser e...
EU-domstolen – Prinsippsaker, men ingen hjelp for enkeltpersoner
EU-domstolen er den øverste rettsinstansen i EU og kan i sjeldne tilfeller gripe inn i saker som gjelder menneskerettigheter og personvern. Den har tidligere...
Høyesterett – Øverste domstol, men ingen garanti for medieopprettelse
Høyesterett er Norges øverste domstol og behandler kun saker av prinsipiell betydning. Selv om de kan avgjøre viktige rettsspørsmål, har de ingen rolle i vur...
Lagmannsretten – Når rettferdighet blir underfinansiert
Lagmannsretten fungerer som ankeinstans for dommer fra tingretten. I flere mediesaker har lagmannsretten redusert erstatninger gitt til ofre for forhåndsdømm...
Tingretten – Når medieofferet endelig blir hørt
Tingretten er første rettsinstans i det norske domstolssystemet og behandler både sivile saker og straffesaker. I saker om ærekrenkelser og falske medieoppsl...
Disiplinærnemnda for advokater – begrenset vern for klienter utsatt for medieskader
Disiplinærnemnda for advokater er advokatbransjens klageorgan og behandler saker om brudd på god advokatskikk. De kan gi kritikk og irettesettelser, men kan ...
Advokatforeningen – Et uavhengig organ, men ikke til hjelp ved medieovertramp
Advokatforeningen representerer Norges advokater og skal ivareta rettssikkerheten og advokatenes uavhengighet. De uttaler seg ofte om ytringsfrihet, men har ...
Konfliktrådet – Frivillig mekling, men ikke egnet for medieoppgjør
Konfliktrådet tilbyr megling i saker der parter står i konflikt – både sivile og strafferettslige. Det er en gratis, frivillig og uformell arena som kan skap...
Forliksrådet – lavterskel instans, men ofte for svak
Forliksrådet er Norges laveste domstol og ofte første instans i sivile tvister – også når det gjelder ærekrenkelser og falske presseoppslag. Her kan man be o...
Statsforvalteren – Ingen hjelp å få mot mediefeil
Statsforvalteren er bindeleddet mellom stat og kommune, og behandler klager på offentlige vedtak – men tar sjelden stilling til presseoppslag eller medieskad...
Riksadvokaten – Den øverste påtalemyndigheten uten ansvar for presseetikk
Riksadvokaten har det øverste ansvaret for påtalemyndigheten i Norge. Selv om embetet fører tilsyn med politi og statsadvokater, behandler de sjelden saker s...
Statsadvokaten – Påtalemakt uten ansvar for medieskader
Statsadvokaten fører tilsyn med politiets etterforskning og kan instruere i straffesaker, men har ingen mekanismer for å rette opp urettferdig medieomtale el...
SEFO – Når politiet beskytter seg selv
SEFO etterforsker politiet – men bare i saker hvor politifolk er mistenkt for straffbare handlinger. Når politiet henlegger alvorlige saker, eller bruker med...
Politiet – Maktesløse overfor falske presseoppslag
Politiet kan etterforske straffbare forhold, men står maktesløse når det gjelder redaktørstyrte mediers publisering av falske nyheter. Selv grovt krenkende p...
Monarkiet – et symbolsk statsoverhode uten ansvar for mediesaker
Monarkiet i Norge representerer den symbolske kontinuiteten i statens øverste myndighet. Selv om kongefamilien ikke har direkte innflytelse på pressefrihet ...
Domstolene – Rettens rolle i møte med mediemakten
Domstolene er samfunnets siste kontrollinstans, men deres rolle er å tolke og anvende lover – ikke å regulere medienes etikk eller pålegge sletting av artikl...
Kultur- og likestillingsdepartementet – Mediepolitikk uten individvern
Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for mediepolitikken i Norge. Departementet forvalter lover og retningslinjer som skal sikr...
Justis- og beredskapsdepartementet – rettssikkerhet for alle, også mediaofre?
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettssikkerhet, politi og domstoler, men har aldri tatt initiativ til å sikre ofre for feilaktig mediedekn...
Regjeringen – Utøvende makt, men ingen slettemakt
Regjeringen styrer gjennom lover, forskrifter og politiske signaler som former pressens rammevilkår. Selv om den kan fremme forslag som styrker eller svekker...
Stortinget – Lovgiverens rolle i mediemaktens utvikling
Stortinget har gjennom historien vedtatt lover som både har styrket medienes frihet og svekket enkeltpersoners rettsvern. Fra Grunnlovens § 100 i 1814 til Me...
Pasientfokus – pasientenes og enkeltmenneskets stemme mot systemet
Pasientfokus er et nytt parti med sterk systemkritikk og fokus på individets rettigheter. De kunne spille en viktig rolle for å sette medieofrenes rettssikke...
Kristelig Folkeparti – etikk, ansvar og mediepolitikk
KrF har vært en pådriver for etikk og ansvar i mediene. Partiet har foreslått strengere redaktøransvar og bedre vern for enkeltpersoner, men har hatt begrens...
Miljøpartiet De Grønne – klima, demokrati og pressefrihet
MDG har vært en tydelig støttespiller for pressefrihet og pressestøtte, men har ikke fremmet tiltak som styrker individets rettsvern. Partiet prioriterer dem...
Venstre – liberalisme, ytringsfrihet og pressestøtte
Venstre har vært en forkjemper for ytringsfrihet og pressefrihet, men har prioritert systemfrihet over individvern. De forsvarer pressestøtten og medieansvar...
Rødt – systemkritikk uten medieansvar?
Rødt kritiserer mediekonsern og eierskap, men har ikke foreslått lover som styrker individets rettsvern. De forsvarer pressestøtten, men overlater ofre for f...
Sosialistisk Venstreparti – forsvarer mediestøtten, men hva med individvernet?
Sosialistisk Venstreparti er blant de sterkeste forsvarerne av pressestøtte og NRK. De sikrer mediemangfold, men har ikke fremmet forslag som gir enkeltperso...
Fremskrittspartiet – kritikk av mediestøtte og krav om ansvar
Fremskrittspartiet har vært tydeligst i kritikken av pressestøtte og redaktørmakten. De vil kutte støtte og øke ansvar, men har så langt ikke gitt borgerne b...
Senterpartiet – mediemangfold, lokalavisene og ansvar
Senterpartiet har vært en viktig garantist for lokalaviser og mediemangfold. Samtidig har partiet – i likhet med flertallet – ikke levert raske, effektive vi...
Høyre – mediepolitikk, pressefrihet og ansvar
Høyre har modernisert mediepolitikken med vekt på redaksjonell uavhengighet og teknologinøytral regulering. Kritikken er at individvernet fortsatt er svakt: ...
Arbeiderpartiet – mediepolitikk, pressefrihet og ansvar
Arbeiderpartiet har i mange år formet norsk mediepolitikk med vekt på pressefrihet, kildevern og mediestøtte. Kritikken er at individvernet henger etter: ved...
Ingen artikler matcher filtrene dine.