Helsetilsynet – Når helseplager etter medieskandaler ikke tas på alvor

Statens helsetilsyn er et overordnet faglig tilsynsorgan for helse- og omsorgstjenesten i Norge. De skal sikre at helsepersonell utfører arbeidet sitt forsvarlig, og at pasienter får den hjelpen de har krav på. Men hva skjer når helseskader oppstår som følge av medieomtale, hets eller ærekrenkelser – og systemet svikter?

Helseplager etter medieeksponering – uten vern

For personer som blir uthengt i mediene med feilaktige eller sterkt belastende påstander, er konsekvensene ofte alvorlige: angst, depresjon, søvnløshet, sosial isolasjon – i enkelte tilfeller selvmordsfare. Men når disse helsemessige reaksjonene skyldes pressens handlinger, finnes det ingen reell vei til oppreisning gjennom Helsetilsynet.

De behandler kun klager på helsepersonell og helseinstitusjoner – ikke mediene, redaktører eller selvdømmeorganet PFU. Det betyr at hvis en person utvikler psykiske helseproblemer som følge av en mediesak, og møter en fastlege som avviser plagene eller ikke tar ansvar for oppfølging, kan Helsetilsynet eventuelt gripe inn mot legen. Men ikke mot årsaken til problemet.

Fravær av systemkritikk

I tilfeller der mediene grovt har brutt etiske retningslinjer og påført enkeltpersoner store belastninger, har Helsetilsynet ingen rolle – og ingen uttalt bekymring. Det finnes ingen beredskap eller varslingssystem som fanger opp denne typen sekundære helseskader, som i praksis kan være både langvarige og alvorlige.

Selv ikke når pasienter uttrykker at de ikke får tilstrekkelig hjelp fordi deres sak involverer offentlige aktører, politi eller medieinstitusjoner, griper Helsetilsynet inn på systemnivå. Det overlates til individet å navigere et fragmentert system – alene.

Helsepersonell i lojalitetskonflikt

Flere som har forsøkt å få hjelp etter å ha blitt utsatt for pressen, har opplevd at helsepersonell nedtoner problemene – eller henviser til at «det står i avisa, så det må stemme». Dette kan skape lojalitetskonflikt hos fastleger og psykologer, som i stedet for å være pasientens støttespiller, risikerer å bli passive vitner eller forlengede armer for samfunnets fordommer.

Helsetilsynet har ansvar for å sikre at helsepersonell følger loven og gir forsvarlig behandling – men stiller ingen krav til hvordan helsevesenet skal møte mennesker som er ødelagt av mediedekning eller digital uthenging.

Trenger et systemløft

Hvis helsesystemet skal fungere som sikkerhetsnett for de svakeste, må det også kunne gripe inn når skaden skyldes medial eksponering. Det bør utarbeides egne retningslinjer og opplæringsmateriell for helsepersonell som møter slike pasienter. I tillegg må samspillet mellom Helsetilsynet og andre tilsynsorganer styrkes, slik at ingen faller mellom alle stoler.

Konklusjon

Helsetilsynet er en viktig del av vårt helsefaglige kontrollsystem – men har et klart hull i virkemiddelapparatet når det gjelder helseskader utløst av mediefeil og ærekrenkelser. Her må både politikk, regelverk og tilsyn revurderes.

For når du mister helsa fordi du ble hengt ut i media – hvem passer da på deg?