PresseVern
Hvem beskytter deg når mediene tar feil?
Det er redaktøren som har den endelige beslutningsmyndigheten i redaksjonen over retting og sletting av nyhetsartikler. Men hvor går du når redaktøren sier nei?
PresseVerns erfaring er at dokumenterte innsigelser og krav om retting eller sletting ikke nødvendigvis fører frem. For den som omtales, kan belastningen fortsette så lenge artikkelen blir liggende.
Vi arbeider for et sterkere, uavhengig vern for mennesker som rammes – og for pressefrihet med ansvar.
Hvorfor «Gjør Norge demokratisk igjen»?
Mediene gransker oss. Men hvem gransker og kontrollerer mediene?
Hva skjer med tilliten til mediene når mennesker som rammes av alvorlige feil, opplever at de ikke blir hørt? Og kan et utilstrekkelig vern for dem som omtales, også true tilliten til demokratiet vårt?
Derfor ber vi politikerne ta ansvar for et sterkere vern. Når redaksjonen sier nei, må den omtalte ha en reell mulighet til å få en uavhengig vurdering av dokumenterte feil – og av om omtalen bør rettes, anonymiseres, slettes eller fjernes fra søketreff.
Vi mener at en fri presse må følges av tydelig ansvar og uavhengig kontroll. «Gjør Norge demokratisk igjen» er vårt krav om et sterkere vern for mennesker som rammes – og et demokrati der også pressen må tåle kritiske spørsmål.
Bær symbolet
PresseVern-caps
«Gjør Norge demokratisk igjen» på fronten, pressevern.no på siden. Et synlig standpunkt for uavhengig kontroll av media — til bruk i debatter, demonstrasjoner, eller bare fordi du bryr deg om at feil kan rettes.
499 kr
Fri frakt i Norge. Kun én variant tilgjengelig (one size, justerbar).
Et sammenligningspunkt
Samfunnet har tidsgrenser for belastende opplysninger
Samfunnet har på flere områder regler som begrenser hvor lenge belastende opplysninger skal brukes eller fremgå. En person kan ha begått et lovbrudd, blitt dømt og sonet straffen — likevel regulerer loven hvilke reaksjoner som skal fremgå av ulike typer politiattest, og hvor lenge. Negative kredittopplysninger er regulert på tilsvarende vis, blant annet gjennom regler om bruk, retting og sletting.
Betalingsanmerkninger
Hovedregel for hvor lenge en betalingsanmerkning kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet, regnet fra registrering.
Datatilsynet →Ordinær politiattest
3 år er hovedregelen. Opptil 10 år (regnet fra løslatelse) gjelder kun for de alvorligste reaksjonene, som ubetinget fengsel over 6 måneder. Varig rettighetstap har ingen tidsgrense.
Politiregisterloven § 40 →Mediepubliseringer
Det finnes ingen tilsvarende, generell lovfestet frist for hvor lenge en publisert artikkel skal forbli søkbar og tilgjengelig.
Se metodikk →Merk: politiattester finnes i flere typer. Uttømmende politiattest, som brukes til enkelte formål, har ikke den samme generelle tidsbegrensningen som en ordinær politiattest.
En gammel mediepublisering kan derimot fortsatt være tilgjengelig og søkbar mange år senere. Hva skjer dersom publiseringen inneholder vesentlige feil — eller den omtalte mener at fortsatt tilgjengelighet påfører en urimelig belastning? Hvem kan faktisk gjøre noe?
Se kilder og metode →Kartleggingen
Når redaktøren sier nei – hvem kan hjelpe?
Å kunne klage er ikke det samme som å kunne få en artikkel endret eller slettet.
PFU er pressens selvdømmeordning. Utvalget kan konkludere med brudd på god presseskikk, men kan ikke pålegge redaksjonen å rette eller slette artikkelen. Andre spor kan gjelde søketreff, erstatning eller juridisk prøving – med andre vilkår og begrensninger.
Vi kartlegger hvem som kan hjelpe, hva de faktisk kan beslutte, og hvem som står bak ordningene. Slik gjør vi både mulighetene og grensene synlige.
Ansvarlig redaktør / redaksjonen
Har den endelige redaksjonelle beslutningsmyndigheten over retting, sletting, anonymisering og tilsvar.
PFU — Pressens Faglige Utvalg
Presseetisk klageorgan. Kan felle et brudd — ikke pålegge retting, sletting eller erstatning.
Datatilsynet
Kan pålegge en søkemotor å avindeksere — ikke pålegge mediet å slette artikkelen.
Domstolene (+ Forliksrådet)
Kan gi erstatning/oppreisning. Ingen kjent norsk dom har pålagt sletting av en artikkel.
Kan fjerne søketreff på navnet ditt — ikke artikkelen selv.
Faktisk.no
Uavhengig faktasjekk-redaksjon — vurderer om påstander er sanne eller falske, men har ingen myndighet til å pålegge retting, sletting eller tilsvar.
Vil du bli med på endringen?
Vi ønsker at politikerne tar ansvar for et sterkere vern når redaksjonen sier nei. Mennesker som rammes av dokumenterte feil, trenger en tilgjengelig vei til uavhengig vurdering og hjelp som kan føre til konkret endring.
Ved å dele arbeidet vårt eller kjøpe en PresseVern-caps kan du støtte arbeidet og gjøre kravet synlig. Jo flere som engasjerer seg, desto tydeligere kan vi løfte spørsmålet i offentligheten.
Hva kan de faktisk gjøre?
Tre instanser, tre helt forskjellige svar
PFU
Kan hjelpe med: Presseetisk vurdering.
Begrensning: Kan ikke pålegge sletting av artikkelen eller fjerning av søketreff.
Datatilsynet
Kan hjelpe med: Klager på søkemotorers avslag om avindeksering.
Begrensning: Skill tydelig mellom pålegg overfor søkemotoren og sletting av originalartikkelen hos mediet.
Domstolene
Kan hjelpe med: Rettslig vurdering og mulig erstatning/oppreisning.
Begrensning: Ingen automatisk rett til sletting; hva som kan kreves, avhenger av saken og rettsgrunnlaget.
Fagfolk
Vi begynte å spørre fagfolk allerede i 2018
Oppsummerte uttalelser fra jurister og fagpersoner — merket med dato, og koblet til vår oppdaterte vurdering i dag.
2019
Cato Schiøtz
Advokat, presse- og medierett
Sammenlignet i 2019 papiraviser i bibliotekarkiver med den tekniske muligheten for sletting i digitale medier – og pekte på at regelverket for sletting ikke hadde fulgt med etter digitaliseringen.
2018
Bjørn Erik Thon
Direktør, Datatilsynet
«Avisen kan beholde artikkelen på sitt nettsted. Vi kan kun kreve at det ikke lenger skal vises i søketreffene til Google.»
Hvorfor dette betyr noe
Dette kan skje med hvem som helst
Når dokumentert uriktige opplysninger kan bli liggende digitalt i årevis, handler spørsmålet ikke bare om presseetikk. Det berører enkeltmenneskets rettssikkerhet, tilliten til mediene og — i sum, over mange enkeltsaker — demokratiet selv.
Undersøkelsen startet med én konkret sak. Poenget er ikke den ene saken — det er mønsteret den avdekket.
Ofte stilte spørsmål
Hva er PresseVern?
Et uavhengig initiativ som dokumenterer hvordan medieinstanser, offentlige organer og myndigheter forholder seg når redaktørstyrte medier publiserer grove, dokumenterte feil.
Er PresseVern mot pressen?
Nei. Pressefrihet er en forutsetning for et fritt samfunn. Vi mener sterk makt bør følges av ansvar og mekanismer som beskytter enkeltmennesket når alvorlige feil skjer.
Hva mener dere med «dokumentert»?
En påstand vi kan vise til en primærkilde for — en lov, en vedtekt, eller et faktisk vedtak. Ikke en påstand vi bare synes høres riktig ut.
Hvordan sendes capsen, og hvor lang leveringstid er det?
Med Posten, normalt 2–5 virkedager innad i Norge. Fri frakt.
Kan jeg returnere capsen?
Ja, du har 14 dagers angrerett som ved alt annet forbrukerkjøp. Se kjøpsvilkår for fremgangsmåte.