Politikerne
Hvem vil ta ansvar for et sterkere pressevern?
Vi inviterer alle politiske partier til dialog om hvordan mennesker som rammes av dokumenterte feil og belastende medieomtale, kan få et sterkere vern. Målet vårt er pressefrihet med ansvar og en uavhengig vurdering av krav om retting, anonymisering, avindeksering og sletting.
På denne siden
Hva spør vi partiene om?
Spørsmålet er om partiene støtter eller tidligere har diskutert en klageordning for presseetikk og medieansvar utenfor mediebransjens egne organer — altså utenfor Pressens Faglige Utvalg (PFU) — og hvilken myndighet en slik ordning eventuelt skulle ha: veiledning, vurdering, retting, anonymisering, avindeksering eller sletting.
Dette er noe annet enn:
- ·Generell mediestøtte (pressestøtte, NRK-finansiering, mediemoms) — se partienes egne programfunn om dette lenger ned på siden og i kartleggingen.
- ·Regulering av sosiale medier/plattformer (aldersgrenser, algoritmer, teknologiselskaper) — et annet spørsmål enn presseetikk for redaktørstyrte medier.
- ·Generelle innsynsordninger i offentlig forvaltning (offentlighetsloven) — gjelder tilgang til dokumenter, ikke klage på publisert medieinnhold.
- ·Vern av journalister (kildevern, varslervern, trusler mot pressefolk) — et vern FOR pressen, ikke et vern for den som er omtalt.
Slike tiltak dokumenterer ikke i seg selv støtte til ordningen PresseVern etterlyser — selv når de dukker opp i samme kapittel eller på samme side i et partiprogram.
Medieombud eller klageinstans med bindende myndighet?
Et medieombud er historisk foreslått som en rådgivende/meglende rolle — en som kan veilede og uttale seg, men ikke beslutte noe bindende. En klageinstans med bindende myndighet er noe mer: et organ som faktisk kan avgjøre krav om f.eks. retting, anonymisering eller avindeksering, slik Personvernnemnda i dag kan overprøve Datatilsynets vedtak. De historiske forslagene omtalt under er ikke alle av samme type — vi presiserer hvilken modell hvert funn faktisk gjaldt.
Om utvalget
Vi har undersøkt de ti partiene som allerede sto på denne siden: de ni partiene som er representert på Stortinget i perioden 2025–2029 (Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV, Venstre, KrF, MDG og Rødt), samt Pasientfokus — en liste som stilte ved stortingsvalget 2025, men som ikke fikk mandat. Vi kaller dem ikke «alle stortingspartiene», siden Pasientfokus ikke er ett av dem.
For hvert parti har vi gjennomgått det vedtatte partiprogrammet for 2025–2029, søkt i Stortingets og regjeringens publikasjonsarkiv, og søkt bredt etter tidligere stortingsforslag, komitémerknader, debatter og offentlige uttalelser — med søkeordene:
medieombudpresseombudpresseetikkPFU / Pressens Faglige Utvalgselvdømme / selvjustisklageorgan / klageinstansmedieansvar / medieansvarslovrettingpersonvern
Materialet er ikke uttømmende: eldre partiarkiver og enkelte historiske dokumenter kan finnes som vi ikke har funnet. Der vi skriver «i kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om …», betyr det nettopp det — ikke at partiet er imot noe, eller at forslaget aldri har eksistert. Et forslag om å vurdere et medieombud er heller ikke det samme som støtte til en bestemt ordning med bindende myndighet.
Hva vi ønsker utredet
- ·En uavhengig instans som kan vurdere krav om retting av dokumenterte faktafeil — også når redaksjonen selv ikke vil rette.
- ·Klare kriterier for når anonymisering av navngitte personer i eldre saker bør vurderes.
- ·En reell vei til avindeksering ved grove, dokumenterte feil med uforholdsmessig skadevirkning — også når artikkelen i seg selv består.
- ·Hvilke rettssikkerhetsgarantier en slik ordning må ha for at den ikke svekker pressefriheten.
Konkrete spørsmål til partiene
- 1.Vil dere møte PresseVern og mennesker som er rammet av dokumentert uriktig medieomtale?
- 2.Vil dere bidra til å utrede en uavhengig klageordning for presseetiske og medierettslige spørsmål?
- 3.Hvilke virkemidler og rettssikkerhetsgarantier mener dere en slik ordning bør ha — for både den omtalte og mediene?
Tidligere henvendelser til partiene
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Datoer og mottakere gjennomgås før status publiseres for hvert parti.
Medieombud på Stortinget: 1992–1995
Det vi har funnet i Stortingets og regjeringens dokumenter, i tidsrekkefølge. Et forslag om å vurdere eller utrede et medieombud er ikke det samme som støtte til en bestemt ordning.
- 14. feb. 1992I forbindelse med kulturministerens mediepolitiske redegjørelse ble det satt fram et forslag på vegne av SV, KrF og Senterpartiet om at regjeringen burde vurdere forslag om medieombud og medieansvarslov i den varslede mediemeldingen. Kilde: NOU 1996:12, kap. 2.2
- 1992–93I mediemeldingen (St.meld. nr. 32 (1992–93)) gikk ikke regjeringen inn for et medieombud. Et komitéflertall — alle unntatt Høyre — ba i Innst. S. nr. 223 (1992–93) regjeringen komme tilbake med en utredning om en medieombudsordning. Kilde: NOU 1996:12, kap. 2.2 · Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9
- 1995I Innst. S. nr. 190 (1994–95) viste komitéflertallet (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og KrF) til dette og så fram til departementets utredning. Høyre og representanten Roy N. Wetterstad gikk imot å opprette et medieombud. Kilde: Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9
Sitater og kilder per parti finner du under «Historiske initiativer og uttalelser»: Arbeiderpartiet · Høyre · Senterpartiet · SV · KrF.
Partiene, ett for ett
Skilt fra partienes generelle mediepolitikk — se partienes mediepolitikk i kartleggingen.

Arbeiderpartiet
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om en klageordning utenfor PFU i det vedtatte partiprogrammet. Programmet nevner momsfritak for digital journalistikk «som omfattes av medieansvarsloven» og redaktøransvar i KI-sammenheng — ingen av delene er det samme som en uavhengig klageinstans.
Kilde: Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029, kap. «Medier: grunnmuren for ytringsfrihet og demokrati»
Historiske initiativer og uttalelser (2)
1995 — Komitémerknad i Stortinget
I Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9 «Medie-etiske spørsmål», skrev komitéflertallet: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.S.nr.223 (1992-1993) der et flertall, alle unntatt Høyre, ba Regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med en utredning om en medieombudsordning.» Flertallet så fram til resultatet av departementets pågående utredning. Merknaden gjaldt å utrede ordningen — ikke støtte til en bestemt modell med bindende myndighet.
Kilde(r): Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9
2021 — Uttalelse fra enkeltrepresentant
Trond Giske (Ap) spurte kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i en replikkveksling om regjeringen så «behov for et medieombud i framtiden», med henvisning til skadevirkninger medieomtale kan ha for enkeltpersoner. Raja viste til en tidligere melding om redaktør-/journalistansvar og utdypet ikke svaret nærmere i replikkordskiftet. Dette er én representants replikk i en debatt, ikke et vedtatt partistandpunkt for Arbeiderpartiet.
Kilde(r): Stortinget — referat, 6. mai 2021
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Høyre
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om en klageordning utenfor PFU i det vedtatte partiprogrammet. Kapittelet «Medier og ytringsfrihet» handler om pressestøtte, NRK, regulering av sosiale medier/algoritmer og straffeloven — ikke om en klageinstans for medieinnhold.
Kilde: Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029, kap. «Medier og ytringsfrihet»
Historiske initiativer og uttalelser (1)
1995 — Komitémerknad i Stortinget
I Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9 «Medie-etiske spørsmål», skrev komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad: «Desse medlemene vil gå imot at det skal skipast eit medieombod, og er redd at dette vil kunne undergrava Pressas Faglege Utval.» De viste samtidig til at en arbeidsgruppe i departementet vurderte et medieombud, og regnet med at utvalget ville avvise det. Dette var komitémedlemmenes standpunkt i 1995 og gjelder ikke nødvendigvis dagens Høyre uten nyere kildebelegg. Innstillingen viser også at Høyre sto utenfor komitéflertallet i 1992–93 — «alle unntatt Høyre» — som ba regjeringen komme tilbake med en utredning om en medieombudsordning (Innst. S. nr. 223 (1992–93)).
Kilde(r): Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9 · NOU 1996:12 «Medieombud», kap. 2.2.2
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Senterpartiet
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått (det fulle, vedtatte prinsipp- og handlingsprogrammet, ikke bare partiets korte temaside om media), har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om en klageordning utenfor PFU.
Kilde: Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2025–2029
Historiske initiativer og uttalelser (2)
1992 — Forslag om å vurdere/utrede (ikke vedtatt ordning)
I forbindelse med kulturministerens mediepolitiske redegjørelse i Stortinget 14. februar 1992 ble det satt fram et forslag på vegne av SV, KrF og Senterpartiet: «Det henstilles til Regjeringen, bl.a. ut fra erfaringene i Sverige og Danmark å vurdere forslag om medieombud og medieansvarslov i den varslede mediemeldingen.» Forslaget gjaldt å vurdere ordningene, ikke å innføre en bestemt modell. I mediemeldingen (St.meld. nr. 32 (1992–93)) tilrådde ikke regjeringen å opprette et medieombud.
Kilde(r): NOU 1996:12 «Medieombud», kap. 2.2
1995 — Komitémerknad i Stortinget
I Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9 «Medie-etiske spørsmål», skrev komitéflertallet: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.S.nr.223 (1992-1993) der et flertall, alle unntatt Høyre, ba Regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med en utredning om en medieombudsordning.» Flertallet så fram til resultatet av departementets pågående utredning. Merknaden gjaldt å utrede ordningen — ikke støtte til en bestemt modell med bindende myndighet.
Kilde(r): Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026
Fremskrittspartiet
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om en klageordning utenfor PFU i det vedtatte partiprogrammet. Programmet nevner «plattformnøytralt redaktøransvar» — det gjelder å utvide dagens redaktøransvar likt på tvers av plattformer, ikke å opprette en ny klageinstans.
Kilde: Fremskrittspartiets partiprogram 2025–2029 «mer frihet», kap. «Medier»
Historiske initiativer og uttalelser (1)
1998 — Komitémerknad i Stortinget
Da Stortinget avviklet den statlige Klagenemnda for kringkastingsprogram til fordel for at PFU/Vær Varsom-plakaten skulle dekke alle medier, skrev Fremskrittspartiet at partiet «slutter seg til de endringer som er foreslått i proposisjonen og vil understreke betydningen av at Vær Varsom-plakaten legges til grunn for PFUs arbeid når Klagenemnda nedlegges». Dette gjaldt å fjerne en statlig ordning til fordel for bransjens selvjustis — ikke et standpunkt for eller mot å opprette en ny, uavhengig klageinstans.
Kilde(r): Innst. O. nr. 37 (1997–1998)
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Sosialistisk Venstreparti (SV)
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om en klageordning for presseetikk utenfor PFU i det vedtatte arbeidsprogrammet. Programmet nevner en «fast instans for klager» — den gjelder klager mot store teknologiselskaper (sosiale medier-regulering), ikke presseetikk/medieinnhold, og teller ikke som støtte til den ordningen PresseVern etterlyser.
Historiske initiativer og uttalelser (3)
1992 — Forslag om å vurdere/utrede (ikke vedtatt ordning)
Et forslag satt fram i Stortinget 14. februar 1992 «på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet» ba regjeringen «vurdere forslag om medieombud og medieansvarslov». Forslaget gjaldt å vurdere ordningene, ikke å innføre en bestemt modell.
Kilde(r): NOU 1996:12 «Medieombud», kap. 2.2
1995 — Komitémerknad i Stortinget
I Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9 «Medie-etiske spørsmål», skrev komitéflertallet: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.S.nr.223 (1992-1993) der et flertall, alle unntatt Høyre, ba Regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med en utredning om en medieombudsordning.» Flertallet så fram til resultatet av departementets pågående utredning. Merknaden gjaldt å utrede ordningen — ikke støtte til en bestemt modell med bindende myndighet.
Kilde(r): Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9
1998 — Komitémerknad i Stortinget
I Stortingets behandling av medieetikk/selvjustis skrev SV: «Dette medlem er skeptisk til hvorvidt den sjøljustis media sjøl sier utøves er god nok», med henvisning til at «Mediene er kommersielle bedrifter, hvis basis er økonomisk overskudd». SV foreslo likevel ikke selv et offentlig medieombud på det tidspunktet: «Dette medlem vil på det nåværende tidspunkt ikke foreslå oppretting av et offentlig medieombud», og viste i stedet til Ytringsfrihetskommisjonens kommende arbeid. Flertallet støttet selvjustisordningen (PFU) og avviste lovfesting av medieetiske regler.
Kilde(r): Innst. O. nr. 37 (1997–1998)
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Venstre
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet noen omtale av medieombud, PFU eller klageorgan i det vedtatte 2025–2029-programmet. Mediepolitikk-avsnittet handler om redaktørstyrte medier, mediestøtte og allmennkringkasting.
Historiske initiativer og uttalelser (1)
1997 — Tidligere partiprogram
Venstres stortingsvalgprogram 1997–2001 tok et eksplisitt standpunkt: «Venstre går imot opprettingen av et eget lovbestemt medieombud som skal føre tilsyn med pressens virksomhet.» (side 9, vedtatt på landsmøte i Ålesund 25.–27. april 1997.) Dette er, så vidt vi har funnet, det eneste stedet temaet er nevnt i noe Venstre-program: en gjennomgang av alle senere stortingsvalgprogram (2001, 2005, 2009, 2013, 2017, 2021, 2025) finner ingen omtale av medieombud, PFU eller klageorgan — standpunktet ble verken gjentatt eller uttrykkelig reversert, det forsvant som tema fra programmene.
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Kristelig Folkeparti (KrF)
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om en klageordning utenfor PFU i det vedtatte partiprogrammet.
Kilde: KrFs stortingsprogram 2025–2029 «Trygghet for hverdagen»
Historiske initiativer og uttalelser (2)
1992 — Forslag om å vurdere/utrede (ikke vedtatt ordning)
Et forslag satt fram i Stortinget 14. februar 1992 «på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet» ba regjeringen «vurdere forslag om medieombud og medieansvarslov». Forslaget gjaldt å vurdere ordningene, ikke å innføre en bestemt modell.
Kilde(r): NOU 1996:12 «Medieombud», kap. 2.2
1995 — Komitémerknad i Stortinget
I Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9 «Medie-etiske spørsmål», skrev komitéflertallet: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.S.nr.223 (1992-1993) der et flertall, alle unntatt Høyre, ba Regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med en utredning om en medieombudsordning.» Flertallet så fram til resultatet av departementets pågående utredning. Merknaden gjaldt å utrede ordningen — ikke støtte til en bestemt modell med bindende myndighet.
Kilde(r): Innst. S. nr. 190 (1994–95), kap. 9
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Dagens vedtatte program (2025–2029)
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om et medieombud eller en uavhengig klageinstans utenfor PFU i det vedtatte arbeidsprogrammet.
Historiske initiativer og uttalelser (1)
2026 — Uttalelse fra enkeltrepresentant
Stortingsrepresentant Julie Stuestøl (MDG) uttalte til presse: «Vi kan ikke ha et system der enkelte medier står utenfor PFU og dermed i praksis slipper unna pressens selvdømmeordning», i forbindelse med at personer rammet av nettstedet iNyheter «ikke kan klage til PFU». Forslaget hennes går ut på å UTVIDE PFUs eget nedslagsfelt til å dekke medier som i dag står utenfor (bl.a. ved å koble pressestøtte til medlemskap i utgiverorganisasjon) — altså å styrke PFU-systemet innenfra, ikke å opprette en uavhengig klageinstans utenfor PFU. Dette er en enkeltrepresentants uttalelse til presse, ikke et vedtatt partiprogram.
Kilde(r): m24.no, 2. mars 2026 · Nettavisen, 26. februar 2026
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026

Rødt
Dagens vedtatte program (2025–2029)
Vi har gjennomsøkt hele Rødts arbeidsprogram 2025–2029 (106 sider, vedtatt på landsmøtet 28. februar–2. mars 2025) og prinsipprogrammet fra 2019, og lest de relevante sidene. I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet et uttrykkelig forslag om et medieombud eller et eksternt klageorgan for redaktørstyrte medier — verken utenfor eller innenfor PFU.
Kilder: Rødts arbeidsprogram 2025–2029 (vedtatt 28. februar–2. mars 2025) · Rødts prinsipprogram (vedtatt 2019), s. 16
Nærliggende programfunn — ikke det samme som en klageordning (5)
Arbeidsprogram s. 76 — «Mer ytringsfrihet»
Rødt vil «Styrke og utvide ytringsfriheten» og skriver at «Ytringsfriheten skal bare begrenses når det er absolutt nødvendig, for eksempel gjennom forbud mot hatytringer.» Programmet vil også styrke innsynsretten gjennom offentlighetsloven. Dette gjelder ytringsfrihet og innsyn generelt — ikke klage på publisert medieinnhold.
Arbeidsprogram s. 76 — «Et sterkere personvern»
Blant punktene står «Styrke Datatilsynet som tilsynsorgan og ombud.» Punktene gjelder datalagring, overvåking og personopplysninger generelt. Programmet omtaler ikke Datatilsynets rolle overfor medier eller søkemotorer, og dette er ikke et forslag om en klageordning for medieomtale.
Arbeidsprogram s. 101 — «Sikre mangfold i mediebildet»
NRK som «riksdekkende kultur- og mediebedrift som ikke er markedsstyrt», «strengere avgrensning av eierkonsentrasjon i mediebransjen» og økt pressestøtte. Dette handler om mediemangfold og finansiering, ikke en klageordning.
Prinsipprogram (2019) s. 16
Rødt mener at «ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler» er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Et prinsipielt utsagn, ikke et forslag om noen klageordning.
Arbeidsprogram s. 33 — «Et Nav som stoler på folk»
Programmet lister som punkt: «Opprette et Nav-ombud, som et uavhengig eksternt klageorgan for Nav-saker.» Dette gjelder Nav-saker og er ikke støtte til et medieombud. Programmet har også ombud- og klageforslag på andre områder (bl.a. boligombud s. 72, klageinstans for kjønnsbekreftende behandling s. 81, varslingsombud s. 99) — ingen av dem gjelder medier.
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet historiske initiativer eller uttalelser om dette fra Rødt.
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 3. oktober 2026 (programmene) · 29. september 2026 (historiske kilder)

Pasientfokus
Dagens vedtatte program (2025–2029)
Pasientfokus er ikke representert på Stortinget etter valget i 2025, og er organisert som en enkeltsaks-/regional liste bygget rundt sykehusstruktur i Finnmark (bl.a. et fullverdig sykehus i Alta). Partiet har ikke noe generelt prinsipp- eller partiprogram som dekker mediepolitikk eller presseetikk. Dette er altså ikke et tilfelle av at partiet har tatt stilling mot en klageordning — de har ikke et program som berører temaet i det hele tatt.
I kildene vi har gjennomgått, har vi ikke funnet historiske initiativer eller uttalelser om dette fra Pasientfokus.
Henvendelse fra PresseVern
PresseVern opplyser å ha sendt tidligere henvendelser til politiske partier uten å ha mottatt svar. Dato og mottaker for en eventuell henvendelse til akkurat dette partiet er ikke bekreftet ennå — se status øverst på siden.
Sist undersøkt: 29. september 2026
Vi kjemper for pressefrihet med ansvar – og et sterkere vern for menneskene som blir omtalt.
