Vi begynte å spørre fagfolk allerede i 2018

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Tessem forklarer hvorfor Slettmeg.no har svært begrenset mulighet til å bistå når krenkende innhold stammer fra redaktørstyrte mediers eget arkiv, i motsetning til bilder eller personopplysninger delt uten samtykke.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –Slettmeg.no bistår primært med innhold publisert uten samtykke — redaksjonelt arkivinnhold ligger langt utenfor dette mandatet.
• –"Redaktører har en juridisk plikt og rett for historiske årsaker til å opprettholde artiklene."
• –Anbefalt fremgangsmåte: gå gjennom PFU først, deretter eventuelt politi/domstol dersom verken redaktør eller PFU fører frem.
• –Skiller mellom sletting av en artikkel og avindeksering fra søkemotorer — samme distinksjon som Datatilsynet senere bekreftet.

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Iversen forklarer forskjellen mellom hvordan inkassobransjen og redaktørstyrte medier behandler eldre, avviste påstander om økonomiske krav.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –Betalingsanmerkninger krever rettskraftig dom og har en foreldelsesfrist på tre år — medieomtale er ikke underlagt tilsvarende regler.
• –"Hvis dette hadde vært en inkassosak, ville anmerkningen vært slettet nå."
• –Forbrukerrådet har ikke juridisk mandat til å få slettet artikler fra mediene.
• –Anbefalte PFU-klage, og eventuelt politianmeldelse dersom det ikke førte frem.

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Thon forklarer den distinksjonen som senere ble utgangspunktet for hele Pressevern sin metodikk: forskjellen mellom å fjerne et søketreff og å fjerne selve artikkelen.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –"Retten til å bli glemt handler ikke om å fjerne en artikkel som har stått på trykk en gang, men om at krenkende treff ikke skal komme opp i Google-søket ditt lenger."
• –"Avisen kan beholde artikkelen på sitt nettsted. Vi kan kun kreve at det ikke lenger skal vises i søketreffene til Google."
• –Om lag halvparten av avindekseringsklagene fikk medhold. Bistand fra Datatilsynet er gratis.
• –Aviser viser ofte til et "historisk ansvar" for å beholde artikler, selv etter PFU-fellelse.
• –Datatilsynet har ingen myndighet til å pålegge aviser å fjerne innhold — kun å avindeksere søketreff.

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Schiøtz har ført saker for både pressen og enkeltpersoner i injurie- og presseetikksaker. I intervjuet forklarer han skillet mellom presseetikk og juss, og hvorfor et medieoffer i praksis står uten krav på sletting selv når PFU feller et medium.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –PFU kan kritisere en avis, men har ingen myndighet til å pålegge sletting eller retting.
• –"Da er man rimelig forsvarsløs fordi man har ikke krav på at noe skal slettes."
• –Mente selv i 2019 at det burde finnes en regel som påla sletting av dokumentert uriktige og krenkende opplysninger.
• –Listet tre reelle veier for et medieoffer: dialog med avisen, PFU-klage, eller injuriesak/personvernsak — sistnevnte "sjelden anbefalt" på grunn av kostnad og lav vinnersjanse.
• –Pekte på at politikerne har et ansvar for å utvide retten til juridisk bistand for medieofre.

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Duckert har forsket på hvordan mennesker påvirkes av negativ medieoppmerksomhet. Intervjuet dokumenterer generelle, faglige observasjoner om medieofres opplevelser — ikke en diagnose av noen enkeltperson, og ikke en vitenskapelig årsakssammenheng.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –Reaksjoner på negativ medieomtale varierer sterkt — fra mild stress til alvorlige belastningsreaksjoner.
• –Mange opplever tap av kontroll og en følelse av offentlig gapestokk, forsterket av spredning i sosiale medier.
• –Få av dem hun har møtt har lyktes med å få rettet eller fjernet feilaktig innhold, selv lenge etter at mediestormen har lagt seg.
• –Anbefaler medieofre å aldri stå alene, holde fast ved rutiner, og unngå "ingen kommentar" (tolkes ofte som indirekte skyldbekjennelse).
• –Påpekte i 2019 at Norge mangler klare sanksjonsmuligheter mot medier ved grove overtramp, til forskjell fra enkelte andre land.

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Ikke en juridisk kilde til noen instans' mandat, men dokumenterer at negativ medieomtale er målbar. Referansene til andre, urelaterte saker (Eirik Jensen-saken, Erik Schjenken/ambulansesaken) er M-Brains egne eksempler på medieanalyse-metodikk, ikke dokumentasjon av Festivalsaken selv.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –M-Brain samler inn rundt 4 millioner medieoppslag daglig fra over 170 000 kilder og kan tallfeste omfang, kilder og tone i en medieomtale.
• –Eksempel: Erik Schjenken fikk opprinnelig tilkjent 1 million kroner i erstatning fra Dagbladet, redusert til 200 000 kroner i Borgarting lagmannsrett.
• –Poeng fra intervjuet: erstatningsbeløp i slike saker kan bli en liten kostnad sammenlignet med inntektene medieomtalen genererer.

Hvorfor vi snakket med vedkommende

Elden diskuterer hvordan massiv medieeksponering kan påvirke en rettsprosess generelt, med utgangspunkt i Cappelen-Jensen-saken — en annen, høyt profilert sak, ikke Festivalsaken.

Hva vedkommende fortalte PresseVern

• –"Jeg tror det i høy grad er påvirket, og det er en illusjon å tro at vi hadde en jury som ikke hadde hørt om saken."
• –Mediedekning kan skape forutinntatthet både hos publikum og potensielt hos dommere.
• –Cappelen-Jensen-saken var en av de siste sakene i Norge ført for jury før juryordningen ble avviklet i 2020.