Kartleggingen
Hvem kan faktisk hjelpe — og med hva?
På denne siden
Vi har undersøkt hvem du kan henvende deg til når du mener deg feilaktig eller urimelig omtalt i mediene. Her viser vi hva aktørene kan gjøre, hvor myndigheten deres stopper, og hvem som står bak dem.
Noen er del av mediebransjen selv. Andre er offentlige myndigheter, domstoler eller private selskaper. Vi synliggjør eierskap, finansiering og oppnevning, slik at du kan forstå både aktørenes rolle og tilknytning.
PresseVerns vurdering
Medietilknytning betyr ikke i seg selv at en avgjørelse er partisk. Vi mener likevel at den som omtales, trenger tilgang til en uavhengig vurdering utenfor mediebransjens egne ordninger, med tydelig myndighet og mulighet til å klage.
66 kartlagte aktører · 65 aktive · 1 historiske
«Aktiv» betyr at aktøren fortsatt finnes — ikke nødvendigvis at den kan hjelpe i din sak.
Hva ønsker du å oppnå?
Velg et mål for å vise aktørene som er relevante. Treffene kan omfatte både beslutningsmyndighet og delvis hjelp.
De viktigste aktørene
Hovedaktør
Ansvarlig redaktør / redaksjonen
Har den endelige redaksjonelle beslutningsmyndigheten over retting, sletting, anonymisering og tilsvar.
Hva er dette?
Personen med det redaksjonelle og rettslige ansvaret for et redaktørstyrt medium, jf. medieansvarsloven (2020) og Redaktørplakaten.
Organisering og tilknytning
Eierskapet til mediet varierer fra medium til medium - noen er eid av store konsern, andre er stiftelseseide eller lokalt eid. Uansett eierform har redaktøren den redaksjonelle beslutningsmyndigheten i eget medium, gitt av medieansvarsloven og Redaktørplakaten. Se Faktisk.no for et eksempel der det konkrete eierskapet er kjent og relevant.
Relevant når
Alltid første steg. De fleste andre veiene forutsetter at du har prøvd dialog med redaksjonen først.
Kan
- ✓Rette faktafeil (Vær Varsom-plakaten punkt 4.13)
- ✓Gi deg tilsvar
- ✓Slette, endre eller anonymisere artikkelen — etter eget skjønn
- ✓Avindeksere i eget arkiv
Kan ikke
- ✕Tvinges til noe av dette — ingen norsk lov pålegger sletting av lovlig publisert innhold
Hvordan går du frem?
Ta kontakt med redaksjonen direkte og forklar konkret hva du mener er feil eller uforholdsmessig belastende. Vis til Vær Varsom-plakaten 4.13 ved faktafeil.
Hva fant PresseVern?
Redaktøren har den endelige redaksjonelle beslutningsmyndigheten over mediets innhold. Norsk Redaktørforenings veileder beskriver sletting og endringer som redaktørbeslutninger. Myndighet kan delegeres, men ansvaret ligger hos redaktøren.
Samtidig skiller veilederen tydelig mellom retting av faktafeil og sletting av publisert omtale. Feilaktige opplysninger skal etter presseetikken rettes snarest mulig. For sletting, anonymisering og begrensning av søkbarhet legger veilederen opp til konkrete redaksjonelle vurderinger.
PFU kan konstatere brudd på god presseskikk, men kan ikke pålegge redaksjonen å endre eller slette artikkelen. For den omtalte er dette et viktig skille: Å få medhold i en presseetisk klage er ikke det samme som å få omtalen fjernet.
PresseVern undersøker hvilke muligheter som finnes utenfor redaksjonen når redaktøren avslår.
Kilder: Norsk Redaktørforening — Rette eller slette på nettet? · Redaktørplakaten
Sist kontrollert: 2026-09-21Hovedaktør
PFU — Pressens Faglige Utvalg
Presseetisk klageorgan. Kan felle et brudd — ikke pålegge retting, sletting eller erstatning.
Hva er dette?
Pressens eget selvdømmeorgan, driftet av Norsk Presseforbund.
Organisering og tilknytning
PFU er pressens egen selvdømmeordning. Norsk Presseforbunds styre oppnevner utvalget. Det består av sju faste medlemmer: to redaktører, to journalister og tre representanter for allmennheten. PFU er ikke et offentlig tilsyn eller en domstol.
Kilde: Norsk Presseforbund — Om oss · Store norske leksikon — Pressens faglige utvalg · Kontrollert 2026-09-22
Relevant når
Når du mener et medium har brutt god presseskikk. Du må være direkte berørt (eller ha samtykke), mediet må være tilsluttet Norsk Presseforbund, og publiseringen må være under 6 måneder gammel.
Kan
- ✓Konkludere brudd eller ikke brudd på Vær Varsom-plakaten
- ✓Pålegge mediet å publisere fellelsen i sin helhet, godt synlig og merket
Kan ikke
- ✕Ilegge bøter
- ✕Pålegge retting, sletting eller erstatning
- ✕Overprøves — vedtaket er endelig
Hvordan går du frem?
Send klage via presse.no. Gratis. Vis konkret til hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten du mener er brutt.
Kilder: presse.no — Hvordan klage til PFU
Sist kontrollert: 2026-09-17
Hovedaktør
Kan fjerne søketreff på navnet ditt — ikke artikkelen selv.
Hva er dette?
Søkemotorselskap med egen avindekseringsprosess innenfor EU-retten (Costeja-dommen, 2014). Google Search er også utpekt som «very large online search engine» etter DSA — det gir ingen ny avindekseringsvei, se Nkom-oppføringen.
Organisering og tilknytning
Børsnotert, privateid teknologiselskap (Alphabet Inc.) — ingen offentlig eierandel eller oppnevnt styring i Norge.
Kan
- ✓Fjerne søketreff i EU/EØS og på landsdomener (f.eks. google.no)
- ✓Fjerne belastende autofullføringsforslag
Kan ikke
- ✕Fjerne selve kildesiden — artikkelen ligger fortsatt hos mediet
- ✕Fjerne treffet utenfor EU/EØS
Hvordan går du frem?
Bruk Googles eget skjema for fjerning av personopplysninger. Ved avslag: klag til Datatilsynet.
Hva fant PresseVern?
PresseVern har i 2026 gjennomgått tre svar fra Google, datert 2015 og 2018, på forespørsler om å fjerne søketreff til avisartikler i én konkret sak. Google avslo forespørslene med henvisning til offentlig interesse og opplysningenes tilknytning til yrkeslivet, og viste videre til nettstedets ansvarlige og til muligheten for å klage til Datatilsynet. I materialet ble det bestridt at omtalen var riktig, men Googles svar forklarer ikke konkret hvordan denne innsigelsen ble vurdert. Dokumentasjonen gjelder én sak med flere artikler og gjentatte henvendelser — den viser ikke at alle får avslag, men illustrerer et bredere poeng: en klagemulighet er ikke nødvendigvis det samme som å få hjelp.
Kilder: Google — retten til å bli glemt · PresseVern — gjennomgang av tre Google-svar, 2015 og 2018 (upublisert korrespondanse)
Sist kontrollert: 2026-09-21↳ Samme spor, mindre brukt i Norge:
Bing / Microsoft
Samme type spor som Google, eget europeisk skjema.
Samme rettslige grunnlag som Google. Kan blokkere søkeresultater på navnesøk i Europa.
Kan ikke: Fjerne kildesiden
Kilder: Bing — europeisk personvernskjema
2026-09-17
Hovedaktør
Datatilsynet
Kan pålegge en søkemotor å avindeksere — ikke pålegge mediet å slette artikkelen.
Hva er dette?
Statlig tilsyn med personvernregelverket (GDPR/personopplysningsloven).
Organisering og tilknytning
Statlig forvaltningsorgan underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, men uavhengig i sine faglige avgjørelser — departementet kan ikke instruere i enkeltsaker.
Relevant når
Når en søkemotor avslår din forespørsel om å fjerne et søketreff på navnet ditt.
Kan
- ✓Behandle klagen din på søkemotorens avslag
- ✓Pålegge søkemotoren å avindeksere — et bindende vedtak
Kan ikke
- ✕Pålegge mediet å slette eller endre selve artikkelen (personopplysningsloven §3 unntar redaksjonelt innhold fra denne retten)
Hvordan går du frem?
Klag først til søkemotoren selv. Ved avslag: send klage til Datatilsynet med URL-en(e) og korrespondansen med søkemotoren.
Hva fant PresseVern?
Dette er ikke bare en teoretisk rettighet. PVN-2021-17 viser et konkret tilfelle der Datatilsynet påla Google å slette søketreff, og Personvernnemnda stadfestet det som klageinstans.
Kilder: Datatilsynet — Hvordan slette søketreff · Personvernnemnda — PVN-2021-17
Sist kontrollert: 2026-09-19↳ Ankeinstansen til Datatilsynet:
Personvernnemnda
Ankeinstansen til Datatilsynet i avindekseringssaker.
Uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på Datatilsynets vedtak (forvaltningsloven §29, 3 ukers klagefrist).
Kan: Overprøve Datatilsynets avindekseringsvedtak — har i praksis stadfestet et pålegg om sletting av Google-søketreff, PVN-2021-17
Kan ikke: Behandle saker mot mediet selv. Vedtaket er endelig utover søksmål mot staten.
Kilder: Personvernnemnda — PVN-2021-17
2026-09-19Hovedaktør
Domstolene
Kan gi erstatning/oppreisning. Ingen kjent norsk dom har pålagt sletting av en artikkel.
Hva er dette?
Den dømmende makt. Forliksrådet er obligatorisk førsteinstans for tvister under kr 200 000 der ikke begge parter har advokat — et prosessuelt steg, ikke en egen vei.
Organisering og tilknytning
Uavhengig dømmende makt (statsmaktenes tredje gren), atskilt fra regjering og storting. Dommere utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.
Kan
- ✓Tilkjenne oppreisning/erstatning for ærekrenkelse (skl. §3-6a)
- ✓Tilkjenne oppreisning for krenkelse av privatlivets fred (§3-6) og hensynsløs atferd (§3-5, jf. strl. §266)
- ✓Unntaksvis beslutte midlertidig forføyning for å stanse en forestående publisering (tvisteloven kap. 34)
Kan ikke
- ✕Det finnes ingen uttrykkelig norsk lov som gir rett til å kreve sletting av en lovlig publisert artikkel
Hvordan går du frem?
Kontakt advokat for vurdering av sivilt søksmål. Se Advokatvakten og Fri rettshjelp.
Hva fant PresseVern?
Vi har ikke funnet noen norsk høyesteretts- eller lagmannsrettsdom som har pålagt et redaktørstyrt medium å slette eller avindeksere eget arkiv. Det er et forskningsfunn, ikke et bevis på at det er umulig: HR-2025-1726-A viser at norske domstoler gjør en reell avveining mellom EMK artikkel 8 (privatliv) og artikkel 10 (ytringsfrihet) i mediesaker. Utenlandske avgjørelser (Italia, Belgia, Tyskland, Polen) har pålagt avindeksering/anonymisering i enkelttilfeller — men er utenlandsk rettspraksis, ikke norsk rett.
Kilder: Lovdata — skadeserstatningsloven §3-6/§3-6a · Høyesterett — HR-2025-1726-A
Sist kontrollert: 2026-09-19Hovedaktør
Politi / påtalemyndighet
Ærekrenkelse alene kan ikke anmeldes. Krenkelse av privatlivets fred kan — og §266 kan, i sjeldne tilfeller.
Hva er dette?
Strafferettslig forfølgning — et snevrere spor enn mange antar.
Organisering og tilknytning
Statlig etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, med påtalemyndigheten (Riksadvokaten mv.) som eget, uavhengig sjikt over etterforskningen.
Kan
- ✓Etterforske og eventuelt ta ut tiltale for krenkelse av privatlivets fred (strl. §267)
- ✓Etterforske deling av krenkende bilder (§267a/§267b)
- ✓I sjeldne, konkrete tilfeller etterforske en publisering etter §266 (hensynsløs atferd) — se ramme under
Kan ikke
- ✕Behandle en anmeldelse for «uriktig omtale»/ærekrenkelse alene — avkriminalisert 1.10.2015, rent sivilrettslig i dag (skl. §3-6a)
- ✕Håndheve presseetikk
Hva fant PresseVern?
Høyesterett slo i HR-2025-1726-A (9.9.2025) fast at §266 etter omstendighetene kan ramme innholdet i én publisering — ikke bare gjentatt forfølgelse, som tidligere antatt. Saken gjaldt et Facebook-innlegg, ikke en ordinær redaktørstyrt presseartikkel, og retten fremhevet uttrykkelig pressens sterke vern når den opptrer som «vaktbikkje». Se den egne rammen under for hvor grensen faktisk går.
Kilder: Lovdata — straffeloven §266/§267/§267a/§267b · Høyesterett — HR-2025-1726-A
Sist kontrollert: 2026-09-19De fire strafferettslige/sivilrettslige sporene hver for seg
§267 — krenkelse av privatlivets fred
Strafferettslig. Bot eller fengsel inntil 1 år.
§267a/§267b — krenkende bilder
Strafferettslig. Deling av bilder/film av sterkt privat karakter.
§266 — hensynsløs atferd
Strafferettslig, men snevert: kun når formål, fremstillingsmåte og konsekvenser samlet er en hensynsløs krenkelse — ikke for ordinær presseomtale.
Ærekrenkelse som sådan
Sivilrettslig spor — erstatningskrav for domstolene, ikke en politisak.
Vil du fjerne et søkeresultat?
- 1
Google eller Bing
Be søkemotoren om avindeksering via deres eget skjema.
- ↓Ved avslag2
Datatilsynet
Kan behandle saken og treffe et bindende vedtak om at søkemotoren skal fjerne treffet.
- ↓Ved klage på vedtaket3
Personvernnemnda
Uavhengig klageinstans dersom du er uenig i Datatilsynets vedtak.
Avindeksering ≠ sletting av artikkelen
Søketreffet kan fjernes fra navnesøk samtidig som originalartikkelen fortsatt ligger hos mediet, søkbar på andre ord enn navnet ditt. PVN-2021-17 dokumenterer at dette systemet faktisk har ført til et bindende pålegg mot Google — men saken gjaldt treff til ikke-redaktørstyrte nettsteder, og er ikke en generell garanti for at søketreff til redaktørstyrte medier blir fjernet.
Når barn rammes av en mediesak
- 1
Medieomtale av barnet eller foreldrene
Utgangspunktet for kjeden under.
- ↓2
Barnet får problemer i skolemiljøet
F.eks. mobbing eller utestengelse som følge av omtalen.
- ↓3
Mobbeombudet kan veilede
Gir råd til familien og bidrar i dialog med skolen.
- ↓4
Skolen har aktivitetsplikt
Skal undersøke og sette inn tiltak, jf. opplæringslova kap. 12.
- ↓5
Statsforvalteren kan behandle skolemiljøsporet
Dersom foreldrene mener skolen ikke følger opp aktivitetsplikten.
Ingen av disse avgjør selve mediepubliseringen.
Kjeden håndterer konsekvensene i skolemiljøet — ikke innholdet i artikkelen eller sendingen. Barneombudet kan i tillegg gi generell veiledning om barnets rettigheter, men avgjør ikke enkeltsaker.
Et av de viktigste nye funnene i Kartlegging 2.0
Konsekvenser for barn har faktisk vært et moment i norsk praksis ved vurdering av avindeksering av Google-søketreff — Datatilsynet og Personvernnemnda la eksplisitt vekt på belastningen for et barn i PVN-2021-17. Dette er ikke en selvstendig rett til avindeksering, men ett moment i en helhetsvurdering av et konkret søketreff — se Datatilsynet.
Mobbeombud / elev- og lærlingombud
Veileder når et barns skolemiljø rammes som følge av en mediesak — ikke om selve medieinnholdet.
Regionalt (fylkeskommunalt) ombud for et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf. opplæringslova kap. 12.
Relevant når: Når et barns skolemiljø påvirkes fordi barnet eller foreldrene er omtalt i mediene — f.eks. mobbing på skolen som følge.
Kan: Gi råd og veiledning til familien · Bidra i dialog med skolen om aktivitetsplikten
Kan ikke: Avgjøre om skolen har brutt aktivitetsplikten — det er en forvaltningsavgjørelse · Gjøre noe med selve medieinnholdet
Kilder: elevombudene.no
2026-09-19Statsforvalteren (skolemiljøklage)
Avgjør klage på skolens håndtering av skolemiljøet — ikke på medieinnholdet.
Statens regionale forvaltningsorgan. Den faktiske klageinstansen i skolemiljøsaker, ikke Barneombudet.
Kan: Avgjøre klage på skolens oppfølging og pålegge tiltak
Kan ikke: Gjøre noe med selve medieinnholdet eller mediet
Kilder: Lovdata — opplæringslova kap. 12
2026-09-19
Barneombudet
Gir generell veiledning om barns rettigheter — behandler ikke enkeltsaker.
Kan ikke: Behandle enkeltsaker · Omgjøre andre offentlige organers vedtak (barnevern, skole, domstol)
Kilder: barneombudet.no
2026-09-19Nytt siden den opprinnelige kartleggingen
Nkom (DSA-koordinator)
Fremtidig norsk koordinator for EUs Digital Services Act — men gir ingen ny vei til å fjerne søketreff.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har utpekt Nkom som norsk DSA-koordinator.
Relevant når: Kun for klager om hvordan store plattformer håndterer ulovlig innhold, ikke for personvernbaserte ønsker om å fjerne et søketreff til en presseartikkel.
Kan: (Når loven trer i kraft) koordinere klager om plattformers håndtering av ulovlig innhold-varsler, åpenhet og systemrisiko
Kan ikke: Gi noen ny vei til å avindeksere en lovlig publisert presseartikkel av personvernhensyn — det forblir Datatilsynets/Personvernnemndas spor
Digitaltjenesteloven (som gjennomfører DSA i Norge) er per 19.9.2026 ikke vedtatt av Stortinget eller trådt i kraft. Lovforslaget var på høring med frist 1.10.2025, og regjeringens mål var ikrafttredelse sommeren 2026 — et mål vi ikke finner bekreftet nådd. Status bør sjekkes på nytt før noe presenteres som gjeldende rett.
Et mulig spesialspor
Diskrimineringsnemnda
Mulig spesialspor — rekkevidden overfor redaksjonelt innhold er ikke avklart.
Uavhengig statlig nemnd (2018–) som avgjør klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse.
Relevant når: Hvis innholdet i publiseringen utgjør trakassering av deg som enkeltperson knyttet til et beskyttet grunnlag (kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder m.fl.).
Kan: Avgjøre saken og tilkjenne oppreisning/erstatning ved trakassering, også utenfor arbeidsforhold
Kan ikke: Vurdere ren presseetikk eller faktafeil uten diskrimineringselement
Ingen lovfestet pressefritak finnes for nemnda (til forskjell fra personvernfeltet). Men vi fant ingen avgjørelse der nemnda har tatt stilling til om redaksjonelt innhold om en navngitt tredjeperson faller innenfor dens myndighet. Presenteres derfor som et mulig spesialspor — ikke en bekreftet vei.

LDO
Veileder om en sak har et diskrimineringselement — avgjør ikke selv.
Kan ikke: Konkludere i enkeltsaker siden 2018 — det er Diskrimineringsnemndas rolle
Kilder: Lovdata — diskrimineringsombudsloven kap. 2
2026-09-19Systemaktører
Ingen av aktørene under kan hjelpe deg i en konkret sak. De eier reglene, budsjettene eller institusjonene de øvrige aktørene virker innenfor — relevante for å forstå hvordan systemet kunne endres, ikke for å løse din sak i dag.
DFD
Systemansvar for personvern-/digitaliseringspolitikk — relevant for fremtidige klageordninger, ikke din konkrete sak.
Administrativt overordnet Datatilsynet (uten instruksjonsrett over faglige avgjørelser). Ansvarlig for lovforslaget om digitale tjenester.
Relevant når: Departementet har systemansvar på digitaliserings-/personvernområdet og er derfor relevant for spørsmålet om hvordan fremtidige klageordninger og avindekseringssystemer kan organiseres — men kan ikke selv opprette en bindende klageinstans uten nødvendig lovgivning fra Stortinget.
Kilder: DFØ-rapport 2024:8
2026-09-19KUD
Eier medieansvarsloven og Medietilsynet — ingen rolle i enkeltsaker.
Regjeringsdepartement, ledet av en statsråd som er politisk ansvarlig overfor Stortinget.
Kilder: regjeringen.no
JD
Eier straffeloven, personopplysningsloven, domstolene og politiet som lovgivningsansvarlig — ingen rolle i enkeltsaker.
Regjeringsdepartement, ledet av en statsråd som er politisk ansvarlig overfor Stortinget.
Kilder: DFØ-rapport 2024:8
BFD
Ansvarlig for Barneombudet og barnevernsloven — ikke skolemiljøregelverket (det er Kunnskapsdepartementets, se der).
Regjeringsdepartement, ledet av en statsråd som er politisk ansvarlig overfor Stortinget.
Kilder: Store norske leksikon
KD
Eier opplæringslova og skolemiljøkapittel 12 (mobbeombud-grunnlaget) — ikke BFD.
Regjeringsdepartement, ledet av en statsråd som er politisk ansvarlig overfor Stortinget.
Kilder: Lovdata — opplæringslova kap. 12
Korrigert antakelse i v4
Forbrukerrådet
Ren interesseorganisasjon for forbrukere siden 2021 — ingen håndhevingsmyndighet, ikke medieinnhold.
Interesseorganisasjon for forbrukere siden en omorganisering i 2021 — tidligere en del av det offentlige apparatet, men ikke lenger. Skal ikke forveksles med det statlige Forbrukertilsynet.
Kilder: forbrukerradet.no
Spesialenheten (+ SEFO)
Etterforsker politiansatte i tjeneste. SEFO (nedlagt 2005) og Spesialenheten har aldri hatt mandat over medier.
Uavhengig statlig påtalemyndighet, organisatorisk atskilt fra det ordinære politiet og påtalemyndigheten den kan etterforske.
Kilder: spesialenheten.no
Udir
Forvalter opplæringslova og skoleregelverket nasjonalt — utfyller Kunnskapsdepartementets rammer, ingen rolle i medieomtale av enkeltpersoner.
Statlig direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet.
Kilder: Udir — Mål og oppgaver
Gjeninnført 2026-09-22Stortinget
Den lovgivende makt — vedtar medieansvarsloven, personopplysningsloven og pressestøtten, men behandler ingen enkeltsaker.
Den lovgivende statsmakt, direkte valgt av folket. Uavhengig av regjeringen, som er parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget.
Kilder: stortinget.no — Stortingets oppgaver
Gjeninnført 2026-09-22Regjeringen
Den utøvende makt — departementene under regjeringen eier hver sine deler av regelverket, men regjeringen har ingen egen myndighet over medieinnhold.
Utøvende makt, utgått fra og parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget.
Kilder: regjeringen.no — Om regjeringen
Gjeninnført 2026-09-22Kongehuset
Symbolsk statsoverhode — sanksjonerer lover formelt, men har ingen selvstendig myndighet i mediesaker.
Grunnlovfestet statsoverhode uten selvstendig politisk makt i dagens parlamentariske praksis; formell sanksjonsmyndighet utøves etter regjeringens innstilling.
Kilder: Kongehuset — Kongens oppgaver som statsoverhode
Gjeninnført 2026-09-22Øvrige undersøkte aktører
Disse er også en del av kartleggingen. Kort er ikke det samme som uviktig — det betyr at mandatet er tydelig avgrenset, og at vi har undersøkt og dokumentert hvorfor.
Pressen og selvjustis
Faktisk.no
Uavhengig faktasjekk-redaksjon — vurderer om påstander er sanne eller falske, men har ingen myndighet til å pålegge retting, sletting eller tilsvar.
En redaksjon som undersøker og rapporterer om feilinformasjon og falske påstander, eid av seks medieselskaper (Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media, Amedia) som hver bidrar med faste årlige driftsmidler. Redaksjonen driver ikke offentlig myndighetsutøvelse og mottar ikke offentlig støtte til selve faktasjekkarbeidet (opplæringsdelen Tenk mottar egen statlig finansiering, men faktasjekker ikke selv). Medlem av det internasjonale nettverket IFCN og det europeiske EFCSN, og underlagt disses krav til åpenhet om metode, finansiering og uavhengighet. Redaksjonelt uavhengig etter medieansvarsloven og egne vedtekter som krever at Redaktørplakaten følges.
Relevant når: Når du lurer på om en konkret påstand er sann eller falsk, eller ønsker å forstå hvordan en sak er faktasjekket. Ikke et sted å klage på hvordan du selv er omtalt.
Kan: Undersøke og publisere en vurdering av om en konkret påstand er sann, delvis sann eller falsk · Rette og merke egne feil i etterkant
Kan ikke: Pålegge noe medium å rette, slette eller gi tilsvar · Fatte presseetisk avgjørelse (det er PFUs rolle, ikke Faktisk.no sin) · Opptre som offentlig myndighet — de har ingen forvaltningsmessig hjemmel, i motsetning til f.eks. Datatilsynet
Faktisk.no, PFU og offentlige myndigheter løser ulike ting: Faktisk.no vurderer sannhetsgehalt i enkeltpåstander journalistisk, PFU vurderer om et medium har brutt god presseskikk, og offentlige myndigheter (som Datatilsynet) håndhever lovregler med hjemmel i forvaltningsretten. Ingen av de tre kan pålegge et medium å slette eller rette innhold — heller ikke Faktisk.no.

Norsk Presseforbund (utover PFU)
PFUs sekretariat ligger her — samme kontaktpunkt som PFU, ikke en egen vei.
Norsk Presseforbund er pressens egen fellesorganisasjon, med blant annet Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og mediebedriftenes organisasjoner som medlemmer. Det er NPs styre som oppnevner PFUs medlemmer.
Kilder: presse.no
Norsk Redaktørforening
Bransjeorganisasjon for redaktører — rådgivningen er for medlemmer, ikke for deg som klager.
Medlemsorganisasjon for redaktører i norske medier — finansiert av medlemskontingent, ikke offentlige midler.
Kilder: redaktor.no
Mediebedriftenes Landsforening
Arbeidsgiverorganisasjon for medieeiere. Ingen rolle i enkeltsaker om presseinnhold.
Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for norske mediebedrifter (medieeierne), ikke for redaktører eller journalister.
Kilder: mediebedriftene.no
Kringkastingsrådet
Rådgivende organ for NRK. Behandler bevisst ikke saker som ligger hos PFU. Ingen sanksjonsmyndighet.
Ikke et NRK-internt råd: 14 medlemmer oppnevnt av Stortinget og regjeringen (Kongen i statsråd), ikke av NRK selv. Fungerer som ekstern seer-/lytterrepresentasjon som fører tilsyn med NRKs innhold, uavhengig av NRKs eget styre.
Norsk Journalistlag
Fagforening for journalister — ivaretar journalistenes interesser, ikke leserens eller omtaltes.
Fagforening for journalister (arbeidstakersiden i mediebransjen) — en annen rolle enn Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening, som representerer redaktører og medieeiere.
Kilder: nj.no
Vurdert i v4Pressens offentlighetsutvalg
Arbeider for pressens innsynsrett i offentlig forvaltning — ikke å forveksle med PFU. Behandler ingen klager fra personer som mener seg feilaktig omtalt.
Et utvalg under Norsk Presseforbund — samme bransjeorganisasjon som oppnevner PFU, men et eget utvalg med et annet mandat (innsyn, ikke presseetikk).
Kilder: Norsk Presseforbund — Offentlighetsutvalget
Gjeninnført 2026-09-19NTB
Norges største nyhetsbyrå, eid av mediehusene selv. Er en redaksjon underlagt Vær Varsom-plakaten som andre medier — kan i prinsippet klages inn for PFU, men har ingen egen, kjent klageordning for feil i NTB-stoff.
Eid i fellesskap av norske mediehus — et nyhetsbyrå som leverer stoff til andre redaksjoner, ikke en offentlig eller uavhengig aktør.
Kilder: NTB — om NTB
Gjeninnført 2026-09-19Fagpressen
Bransjeorganisasjon for fag- og nisjemedier — arbeider for medlemmenes rammevilkår, ikke en klageinstans for lesere.
Medlemsorganisasjon for fag- og nisjemedier, finansiert av medlemskontingent — representerer mediene, ikke leserne.
Kilder: Store norske leksikon — Den Norske Fagpresses Forening
Gjeninnført 2026-09-22LLA
Interesseorganisasjon for lokalaviser — arbeider for rammevilkår og pressestøtte, ikke en klageordning for lesere.
Interesseorganisasjon for lokalaviser, finansiert av medlemskontingent.
Kilder: Landslaget for lokalaviser — Om LLA
Gjeninnført 2026-09-22SKUP
Stimulerer undersøkende journalistikk gjennom pris og konferanse — har ingen klage- eller ombudsfunksjon for publikum.
Stiftelse etablert av presseansatte, driftet med bransjemidler — ingen offentlig eller uavhengig klagefunksjon.
Kilder: Store norske leksikon — Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse
Gjeninnført 2026-09-22Tidsskriftforeningen
Interesseorganisasjon for norske tidsskrifter — arbeider for medlemmenes rammevilkår, ikke en klageinstans for lesere.
Medlemsorganisasjon for tidsskrifter, finansiert av medlemskontingent.
Kilder: Norsk Tidsskriftforening — Hva gjør vi
Gjeninnført 2026-09-22IJ
Kurs- og kompetansesenter for journalister — ren etter- og videreutdanning, ingen klage- eller ombudsfunksjon.
Opprettet av bransjens egne organisasjoner (NJ, NR, MBL) — finansiert dels av kursinntekter, dels av bransjemidler.
Kilder: Institutt for journalistikk — Om IJ
Gjeninnført 2026-09-22Personvern, søk og digital tilgjengelighet

Slettmeg.no / NorSIS
Gratis råd om hvordan du går frem — ingen egen myndighet til å kreve noe.
Gratis råd- og veiledningstjeneste, levert av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), som fra 2024 er en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Kilde: NTB/NorSIS — NorSIS inn i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) · Kontrollert 2026-09-22
Kan ikke: Kreve sletting eller avgjøre saker — «vår tjeneste har ikke mandat til å kreve sletting» (egen formulering)
Kilder: Slettmeg.no — om oss
2026-09-17Medietilsynet
Kringkastingslisenser og eierskapstilsyn — ikke klageinstans for artikkelinnhold.
Statlig tilsyn underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet.
Kilder: medietilsynet.no

Forbrukertilsynet
Håndhever markedsføringsloven — ikke medieinnhold. Ikke å forveksle med Forbrukerrådet.
Statlig tilsyn underlagt Barne- og familiedepartementet.
Kilder: forbrukertilsynet.no
Ny vurdering i v4Rettssystem
EMD — Den europeiske menneskerettsdomstol
Siste utvei — mot staten Norge, ikke mot mediet, og først når alle norske rettsmidler er brukt opp.
Domstolen i Strasbourg som håndhever EMK. Behandler individklager mot staten — ikke mot mediet direkte.
Relevant når: Først etter at alle norske rettsmidler (inkl. Høyesterett) er uttømt.
Kan: Konstatere konvensjonsbrudd og tilkjenne «rettferdig erstatning»
Kan ikke: Pålegge et norsk medium å slette noe · Pålegge Norge en bestemt lovendring — staten velger selv hvordan et brudd rettes opp
Kilder: echr.coe.int
2026-09-19Advokatvakten
30 minutter gratis juridisk førstevurdering.
Advokatforeningens lokale kretser. Ca. 70 % av sakene avklares der og da (Oslo-tall).
Kilder: advokatenhjelperdeg.no
2026-09-17Fri rettshjelp
Behovsprøvd — men mediesaker er unntaket, ikke hovedregelen.
Statlig ordning etter rettshjelploven.
Kan ikke: Dekke ærekrenkelses-/privatlivssaker mot medier som en ordinær sakstype — dette er unntaket, ikke hovedregelen
Kilder: Lovdata — rettshjelploven
2026-09-17Jussbuss
Fengsel, utlending, husleie, gjeld, sosial-/arbeids-/trygderett — ikke medierett.
Studentdrevet rettshjelpstiltak ved Universitetet i Oslo. Størsteparten av finansieringen kommer fra Justis- og beredskapsdepartementets tilskudd til de spesielle rettshjelptiltakene.
Kilder: jussbuss.no
JURK
Barn/familie, arbeid, diskriminering, husleie, gjeld — ikke medierett.
Studentdrevet rettshjelpstiltak, samlokalisert med Jussbuss. Finansiert i hovedsak via Justis- og beredskapsdepartementets tilskudd til de spesielle rettshjelptiltakene.
Kilder: jurk.no
Konfliktrådet
Frivillig megling mellom parter som begge samtykker. Ingen makt til å pålegge retting, sletting eller erstatning, og ingen egen ordning for mediesaker.
Statlig etat (Sekretariatet for konfliktrådene) underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Kilder: Konfliktrådet — om oss
Gjeninnført 2026-09-19Riksadvokaten
Øverste leder av påtalemyndigheten — fastsetter praksis for straffesaker, men har ingen rolle i presseetikk eller sivile mediesaker.
Uavhengig faglig ledet påtalemyndighet, administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet uten instruksjonsrett i enkeltsaker.
Kilder: Riksadvokatembetet — Om oss · Riksadvokaten — rundskriv om mål og prioriteringer
Gjeninnført 2026-09-22Statsadvokaten
Mellomnivået i påtalemyndigheten — avgjør tiltale i alvorlige straffesaker, men har samme avgrensning mot medieinnhold som Riksadvokaten og politiet.
Del av den statlige påtalemyndigheten, underordnet Riksadvokaten og administrativt tilknyttet Justis- og beredskapsdepartementet.
Kilder: Riksadvokatembetet — kgl.res. om ny embetsstruktur (20.6.2025) · Lovdata — straffeprosessloven §59a
Gjeninnført 2026-09-22Advokatforeningen
Advokatenes egen bransje- og interesseorganisasjon — driver blant annet Advokatvakten, men har ingen myndighet over medieinnhold.
Medlemsorganisasjon for advokater, finansiert av medlemskontingent — ikke et offentlig organ.
Kilder: Advokatforeningen — om oss · Advokatforeningen — Advokatenhjelperdeg.no
Gjeninnført 2026-09-22Advokatnemnda
Avgjør disiplinær- og salærklager mot advokater — men gjelder advokaters yrkesutøvelse overfor egne klienter, ikke medieinnhold.
Uavhengig, lovbestemt offentlig klageorgan opprettet ved advokatloven (2025) — ikke en del av Advokatforeningens interne apparat.
Kilder: Store norske leksikon — Advokatnemnda · Advokatforeningen — Advokatnemnda
Erstatter tidligere Disiplinærnemnda — gjeninnført 2026-09-22EU-domstolen (CJEU)
EUs egen domstol — har ingen direkte jurisdiksjon over Norge, og gir ingen egen vei for en norsk enkeltperson.
EU-institusjon uten formell myndighet over Norge, som ikke er EU-medlem.
Kilder: Store norske leksikon — EFTA-domstolen
Gjeninnført 2026-09-22Europarådet
Den mellomstatlige organisasjonen bak menneskerettskonvensjonen — selve klagebehandlingen ligger hos EMD, ikke Europarådet.
Mellomstatlig organisasjon, ikke en domstol. Norge er medlem, men organisasjonen har ingen egen sanksjons- eller klagemyndighet overfor enkeltpersoner eller medier.
Kilder: Europarådet — Norge og Europarådet
Gjeninnført 2026-09-22FNs menneskerettighetsråd
Mellomstatlig FN-organ som vurderer staters menneskerettighetssituasjon — ingen domstol, og ingen ordning for enkeltpersoners individuelle saker.
Mellomstatlig FN-organ, ikke en domstol og ikke en klageinstans for enkeltsaker om medieinnhold.
Kilder: OHCHR — Human Rights Council complaint procedure · OHCHR — individual communications (menneskerettighetskomiteen)
Gjeninnført 2026-09-22UNESCO
FN-organisasjon som fremmer pressefrihet og journalisters sikkerhet — ikke en klageinstans for innholdet i en artikkel.
FN-særorganisasjon, ikke en domstol eller klageinstans. Norge er medlemsland.
Kilder: UNESCO — Safety of journalists
Gjeninnført 2026-09-22Ombud og rettigheter
Sivilombudet
Kontrollerer offentlig forvaltning — ingen mandat over private medier.
Stortingets eget ombud, valgt av Stortinget selv — uavhengig av regjeringen. Mandatet gjelder offentlig forvaltning, ikke private aktører som mediene.
Kilder: sivilombudet.no
NIM — Norges institusjon for menneskerettigheter
Overvåker menneskerettighetssituasjonen i Norge — avgjør ikke enkeltsaker.
Opprettet ved lov i 2015 (NIM-loven), organisatorisk underlagt Stortinget, men lovfestet uavhengig og selvstendig i hvordan arbeidet innrettes.
Kilder: Lovdata — NIM-loven §3
Lagt til etter gap-analyseEldreombudet
Nedlagt 1.7.2023. Deler av oppgavene er lagt til Pasient- og brukerombudet, ikke til presseinnhold i noe tilfelle.
Var et statlig ombud administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nedlagt ved lov 1.7.2023.
Kilder: Store norske leksikon — Eldreombudet · Store norske leksikon — Pasient- og brukerombudet
Nedlagt — se oppdateringVoldsoffererstatning
Statlig erstatning for personskade voldt av en straffbar, voldelig handling — dekker ikke skade fra ærekrenkende eller privatlivskrenkende medieomtale. Det krever i så fall eget sivilt søksmål om erstatning.
Statlig etat underlagt Statens sivilrettsforvaltning, som igjen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Kilder: Kontoret for voldsoffererstatning · Statens sivilrettsforvaltning — klageinstans
Gjeninnført 2026-09-19Bufdir
Fagdirektorat for barnevern, familie og likestilling — ingen rolle overfor medieomtale av enkeltpersoner.
Statlig direktorat, administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet.
Kilder: Bufdir — Om Bufdir og Bufetat
Gjeninnført 2026-09-22Helsedirektoratet
Nasjonalt fagorgan for helsetjenesten — normerende rolle, ingen individrettet klagefunksjon verken for helse eller medieomtale.
Statlig direktorat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Kilder: Store norske leksikon — Helsedirektoratet
Gjeninnført 2026-09-22Helsetilsynet
Statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester — behandler klager på helsehjelp, ikke medieomtale.
Statlig tilsyn underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Kilder: Helsetilsynet — Rett til å klage
Gjeninnført 2026-09-22NAV
Forvalter trygde- og arbeidsytelser — rent forvaltningsorgan uten kobling til medieomtale.
Statlig etat underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, med kommunalt samarbeid lokalt.
Kilder: Store norske leksikon — NAV
Gjeninnført 2026-09-22NKVTS
Forsknings- og kompetansesenter om vold og traumer — ingen individrettet klage- eller bistandsfunksjon.
Forskningssenter organisert under NORCE (Norwegian Research Centre AS), med et faglig oppdrag fra staten — ikke et forvaltningsorgan med vedtaksmyndighet.
Kilder: NKVTS — om senteret
Gjeninnført 2026-09-22UDI
Behandler søknader om opphold, visum og statsborgerskap — ingen funksjon knyttet til medieomtale.
Statlig direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Kilder: Store norske leksikon — Utlendingsdirektoratet (UDI)
Gjeninnført 2026-09-22IMDi
Ansvarlig for bosetting av flyktninger og introduksjonsordningen — ingen funksjon knyttet til medieomtale.
Statlig direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (integreringsfeltet).
Kilder: IMDi — om IMDi
Gjeninnført 2026-09-22Politiske partier og demokratisk ansvar
Partiene på Stortinget vedtar lovene og rammevilkårene mediene virker innenfor — blant annet medieansvarsloven, pressestøtten og NRKs finansiering. De er ikke et sted du kan klage på en konkret sak, og har ingen myndighet til å gripe inn i en enkelt publisering. Her viser vi partienes offisielle standpunkt til generell mediepolitikk, hentet direkte fra dagens partiprogram med kilde og dato. Utvalget under er de ni partiene representert på Stortinget 2025–2029, samt Pasientfokus (som stilte til valg i 2025, men ikke fikk mandat).
Se også Politikerne — der går vi videre inn på ett konkret spørsmål: om partiene støtter eller har diskutert en klageordning for presseetikk utenfor PFU, med kildehenvisninger parti for parti.

Arbeiderpartiet
Vil styrke produksjonstilskuddet for nyhetsmedier, sikre NRKs rolle som bred allmennkringkaster, og gjøre momsfritaket for digital journalistikk plattformnøytralt igjen.
Kilde: Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029, kap. «Medier: grunnmuren for ytringsfrihet og demokrati» — les programmet · Vedtatt 2025, gjelder 2025–2029
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Høyre
Vil beholde et offentlig finansiert, reklamefritt NRK, men trappe ned pressestøtten til riksdekkende aviser og i stedet styrke den for lokalmedier, samt gjøre momsfritaket plattformnøytralt.
Kilde: Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029, kap. «Medier og ytringsfrihet» — les programmet · Vedtatt på landsmøte 20.–23. mars 2025
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Senterpartiet
Vil opprettholde og styrke pressestøtten, særlig for lokal- og nisjemedier, sikre plattformnøytralt momsfritak, og styrke NRK som distriktsforankret allmennkringkaster.
Kilde: Senterpartiet — Mediepolitikk — les programmet · Sist oppdatert 17. mai 2024
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.
Fremskrittspartiet
Mener pressen ikke er uavhengig dersom den er avhengig av statsstøtte. Vil fjerne pressestøtten, gjøre NRK om til aksjeselskap og selge statens aksjer, og utrede oppsplitting av NRK.
Kilde: Fremskrittspartiets partiprogram 2025–2029 «mer frihet», kap. «Medier» — les programmet · Gjelder 2025–2029
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Sosialistisk Venstreparti (SV)
Vil styrke mediemangfoldet og redaktørstyrte medier ved å øke mediestøtten og gjøre momsfritaket plattformnøytralt, samt sikre en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor utenfor Oslo.
Kilde: SVs arbeidsprogram 2025–2029, kap. «Offentlighet» — les programmet · Vedtatt på landsmøte 16. mars 2025
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Venstre
Ser uavhengige, redaktørstyrte medier som et av de viktigste vernene mot feilinformasjon og påvirkningsforsøk, og vil ha en forutsigbar, nøytral mediestøtte samt plattformnøytral mediemoms.
Kilde: Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029 — les programmet · Vedtatt 2025
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Kristelig Folkeparti (KrF)
Vil sikre et mangfold av frie og uavhengige medier ved å videreføre mediestøtten på alle nivåer, beholde NRK som ikke-kommersiell allmennkringkaster, og unnta all digital journalistikk fra moms.
Kilde: KrFs stortingsprogram 2025–2029 «Trygghet for hverdagen», kap. «En åpen samfunnsdebatt» — les programmet · Vedtatt på landsmøte 24.–27. april 2025
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Vil gi redaktørstyrte medier og NRK forutsigbare rammevilkår, sikre sterkt kildevern og varslervern, gjøre Norge til en trygg havn for gravende journalister, og øke pressestøtten årlig i takt med prisveksten.
Kilde: MDGs arbeidsprogram 2025–2029 — les programmet · Vedtatt 2025
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Rødt
Vil at NRK skal forbli en riksdekkende kultur- og mediebedrift som ikke er markedsstyrt, ha strengere avgrensning av eierkonsentrasjon i mediebransjen, og øke pressestøtten for å sikre mangfold.
Kilde: Rødts arbeidsprogram 2025–2029, s. 101 «Sikre mangfold i mediebildet» — les programmet · Vedtatt på landsmøte 28. februar–2. mars 2025
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.

Pasientfokus
Vi har ikke funnet et dokumentert, offisielt standpunkt til mediepolitikk fra dette partiet. Det er ikke det samme som at partiet mangler et syn — bare at ingen kilde er funnet som vi kan vise til.
Historisk artikkel — fra PresseVerns opprinnelige kartlegging. Kan ha en annen vinkling enn standpunktet over, og er ikke oppdatert siden den ble skrevet.
Vi har ikke kontaktet partiene direkte om innholdet her — standpunktene er hentet fra partienes egne, offentlig tilgjengelige programmer.
Se metodikken for hvordan vi velger, vurderer og kildesjekker hver instans.
