Kristelig Folkeparti (KrF) har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på etikk, moral og verdier i samfunnsdebatten. Dette har også preget deres syn på pressen: KrF har ønsket å balansere ytringsfrihet og medienes makt med større ansvar og tydeligere reguleringer.
Historisk rolle
- 1950–1990-tallet: KrF var ofte en pådriver for presseetikk, og har støttet PFU og Norsk Presseforbund som viktige organer.
- 2000-tallet: KrF fremmet forslag om å skjerpe redaktøransvaret, særlig i møte med brukergenerert nettinnhold. De mente redaktører måtte ha tydelig ansvar også på digitale plattformer.
- 2015: KrF stilte spørsmål ved at ærekrenkelser ble tatt ut av strafferetten, men aksepterte flertallets linje etter EØS- og menneskerettighetshensyn.
- 2020: KrF støttet medieansvarsloven (Prop. 31 L, 2019–2020), men med betoning av at etikk og personlig ansvar fortsatt måtte være en del av mediekulturen.
Partiets linje: ansvarlig frihet
KrF har alltid hatt et ambivalent forhold til mediene: på den ene siden forsvarer de ytringsfriheten, på den andre siden mener de at friheten må balanseres med større ansvar. De har etterlyst bedre ordninger for å beskytte enkeltpersoner mot feilaktig eller skadelig presseomtale.
Kritikk og debattpunkter
- Etikk vs. lov: KrF har lagt vekt på presseetikk, men har ikke fått gjennomslag for å gjeninnføre strengere personlig ansvar i lovverket.
- Pressestøtte: Partiet støtter pressestøtten, men har tidvis foreslått at midlene bør knyttes til klare krav om etikk og ansvarlighet.
- Beskyttelse av enkeltpersoner: KrF har fremmet bekymring for ofre for mediedrev, men har ikke lansert helhetlige reformer.
Mulige reformspor KrF kunne ta eierskap til
- Etisk forankret pressestøtte: Knytte støtte til mediehusenes dokumenterte etiske standard og rettingsrutiner.
- Personvernfokus: Foreslå en egen "medieombudsmann" som kan gi hurtig hjelp til personer rammet av uriktige publiseringer.
- Digitalt ansvar: Utvide redaktøransvaret til å gjelde tydeligere for brukergenerert innhold på nettaviser.