Metodikk
Hvordan vi velger, vurderer og faktasjekker instanser
Et tall er ikke et argument før metodikken bak det tåler et kritisk blikk. Dette er reglene vi følger — ikke bare for hva som telles med, men for hvordan hver instans faktisk vurderes.
1. Ni reaksjonstyper, ikke ett spørsmål
«Kan instansen hjelpe?» er for grovt et spørsmål. Datatilsynet kan for eksempel avindeksere et søketreff, men ikke fjerne artikkelen fra kilden — to helt forskjellige ting som lett blandes sammen. Hver instans kodes derfor mot ni konkrete reaksjonstyper — full liste i menyen til høyre.
2. Krav til hver instans før publisering
- Korrekt, oppdatert navn — ikke en foreldet betegnelse fra eldre kilder.
- Mandat beskrevet med en primærkilde: lov, forskrift eller vedtekt.
- Alle ni reaksjonstyper kodet eksplisitt — «nei» er et like viktig svar som «ja».
- En kort konklusjon som ikke går lenger enn kildene faktisk dekker.
- Dato for siste verifisering, synlig på siden.
3. Vi låser ikke et tall før arbeidet er gjort
Oversikten på /instanser viser nøyaktig så mange instanser som er ferdig verifisert etter metodikken over — verken mer eller mindre. Antallet vokser fortløpende. Det er bevisst ikke et rundt, iøynefallende tall fra dag én.
4. Presis språkbruk om «sletting»
Vi skiller alltid mellom: sletting av grunnkilden (artikkelen fjernes helt), avindeksering (søketreff fjernes, artikkelen består), avpublisering (midlertidig skjuling), retting (innholdet endres), tilsvar (den omtalte får komme til orde), PFU-kritikk (presseetisk fellelse uten sanksjon), og erstatning/domstolstiltak (økonomisk oppreisning eller, unntaksvis, mortifikasjon). Disse er ikke synonymer, og vi bruker dem ikke om hverandre.
5. Historisk materiale er merket som historisk
Fagfolk oppsummerer uttalelser fra intervjuer med jurister og fagpersoner fra 2018–2019. De gjengis med årstall og lenkes til vår oppdaterte 2026-vurdering av samme spørsmål — aldri fremstilt som om de beskriver dagens regelverk uten videre.