Hvordan vi velger, vurderer og faktasjekker instanser

1. Ni reaksjonstyper, ikke ett spørsmål

«Kan instansen hjelpe?» er for grovt et spørsmål. Datatilsynet kan for eksempel avindeksere et søketreff, men ikke fjerne artikkelen fra kilden — to helt forskjellige ting som lett blandes sammen. Hver instans kodes derfor mot ni konkrete reaksjonstyper — full liste i menyen til høyre.

2. Krav til hver instans før publisering

• Korrekt, oppdatert navn — ikke en foreldet betegnelse fra eldre kilder.
• Mandat beskrevet med en primærkilde: lov, forskrift eller vedtekt.
• Alle ni reaksjonstyper kodet eksplisitt — «nei» er et like viktig svar som «ja».
• En kort konklusjon som ikke går lenger enn kildene faktisk dekker.
• Dato for siste verifisering, synlig på siden.

3. Vi låser ikke et tall før arbeidet er gjort

Oversikten på /instanser viser nøyaktig så mange instanser som er ferdig verifisert etter metodikken over — verken mer eller mindre. Antallet vokser fortløpende. Det er bevisst ikke et rundt, iøynefallende tall fra dag én.

4. Presis språkbruk om «sletting»

Vi skiller alltid mellom: sletting av grunnkilden (artikkelen fjernes helt), avindeksering (søketreff fjernes, artikkelen består), avpublisering (midlertidig skjuling), retting (innholdet endres), tilsvar (den omtalte får komme til orde), PFU-kritikk (presseetisk fellelse uten sanksjon), og erstatning/domstolstiltak (økonomisk oppreisning eller, unntaksvis, mortifikasjon). Disse er ikke synonymer, og vi bruker dem ikke om hverandre.

5. Historisk materiale er merket som historisk

Fagfolk oppsummerer uttalelser fra intervjuer med jurister og fagpersoner fra 2018–2019. De gjengis med årstall og lenkes til vår oppdaterte 2026-vurdering av samme spørsmål — aldri fremstilt som om de beskriver dagens regelverk uten videre.

6. Filmede samtaler og transkripsjoner

Noe av kildematerialet vårt er filmede samtaler fra research til en tidligere dokumentar, transkribert i etterkant — ikke planlagte, samtykkende intervjuer på linje med Fagfolk-arkivet. Vi er tydelige på skillet, og bruker slikt materiale strengt:

• Merket eksplisitt som transkripsjon, ikke en verifisert videotidskode.
• Sitater kontrolleres mot selve opptaket når det er tilgjengelig, før de presenteres som videokontrollert.
• Uenighet eller innsigelser fra den som er sitert — for eksempel at vedkommende bestrider at en omtalt artikkel er uriktig — gjengis sammen med sitatet, ikke utelates.
• Et sitat brukes kun for det det faktisk dokumenterer (for eksempel hvordan en ansvarsfordeling beskrives), aldri som en innrømmelse av feil eller som et medies offisielle svar.

7. Skriftlig korrespondanse med tredjeparter

Enkelte funn bygger på skriftlig korrespondanse — for eksempel svar fra en søkemotor på en forespørsel om å fjerne søketreff — som ikke er offentlig publisert av avsender. Vi oppgir da hvor mange henvendelser og svar som er gjennomgått og når de er datert, og er eksplisitte på at ett dokumentert tilfelle ikke uten videre viser hvordan alle tilsvarende saker behandles.