MDG er et relativt ungt parti på Stortinget, men har markert seg sterkt i debatten om demokrati, åpenhet og uavhengige medier. Partiet har ikke hatt like lang historisk rolle i utviklingen av medieansvaret som de etablerte partiene, men har støttet flere av de viktige reformene som har gitt pressen sterkere vern.
Historisk rolle
- 2004: MDG satt ikke på Stortinget da § 100 ble revidert, men har senere støttet prinsippene om statens plikt til å legge til rette for en «åpen og opplyst offentlig samtale».
- 2015: MDG var i opposisjon, men støttet at ærekrenkelser ble flyttet ut av strafferetten og over i sivilretten.
- 2020: MDG stemte for medieansvarsloven (Prop. 31 L, 2019–2020), og har pekt på viktigheten av teknologinøytrale regler for å sikre at også digitale medier omfattes.
Partiets linje: mangfold og demokrati
MDG er opptatt av maktspredning og mener at uavhengige medier er en bærebjelke for demokratiet. De støtter pressestøtteordningene for å sikre mangfold og små aktørers overlevelse i møte med de store konsernene. Samtidig har de i liten grad tatt til orde for å styrke individets rettsvern mot mediene.
Kritikk og debattpunkter
- Individ vs. system: MDG har fokusert på demokratiet i stort, men har ikke levert forslag for å hjelpe enkeltpersoner rammet av feilaktig presseomtale.
- Pressestøtte: MDG forsvarer pressestøtten sterkt, men dette kan bidra til å opprettholde makten hos etablerte redaksjoner.
- Digitalisering: Partiet har fremhevet behovet for å regulere digitale plattformer, men har ikke lagt frem konkrete løsninger for ansvarsspørsmål.
Mulige reformspor MDG kunne tatt eierskap til
- Bærekraftig presse: Knytte pressestøtte til åpenhet, rettingsrutiner og klimavennlig drift.
- Individfokus: Foreslå mekanismer som styrker rettsvernet for personer som feilaktig henges ut i media.
- Demokratigarantier: Innføre uavhengige tilsynsorgan som overvåker mediekonsentrasjon og maktbruk.