Sosialistisk Venstreparti (SV) har tradisjonelt vært blant de sterkeste forsvarerne av statlig pressestøtte og offentlig finansiering av NRK. Partiet ser mediene som en demokratisk infrastruktur og ønsker å sikre mangfold, særlig for lokal- og nisjemedier. Samtidig har SV vært mindre opptatt av individets rettssikkerhet mot feilaktige publiseringer, og har sjelden fremmet forslag som gjeninnfører personlig redaktøransvar.
Historisk rolle
- 1970–2000: SV støttet utbyggingen av pressestøtteordninger og utvidet lisensfinansiering for NRK. Partiet har ofte stått skulder ved skulder med Arbeiderpartiet i disse sakene.
- 2004 – Grunnloven § 100: SV støttet revisjonen som styrket statens plikt til å tilrettelegge for «åpen og opplyst offentlig samtale».
- 2015 – Straffelovreform: SV støttet fjerningen av strafferettslige ærekrenkelser, og argumenterte for at sivile ordninger var tilstrekkelige.
- 2020 – Medieansvarsloven: SV støttet Solberg-regjeringens forslag, men fremhevet at loven burde gå lengre i å beskytte redaksjonell uavhengighet mot eiere og kommersielt press.
Partiets linje: sterke medier, svakt individvern
SV ser frie og mangfoldige medier som en forutsetning for et levende demokrati. De har vært pådrivere for støtteordninger som gjør det mulig å drive aviser i distriktene, og for å sikre økonomien i NRK. Men samtidig har partiet ikke prioritert lovendringer som gir enkeltpersoner bedre beskyttelse mot feilaktig og skadelig omtale i mediene.
Kritikk og debattpunkter
- Mediestøtte: SVs forsvar for pressestøtten kritiseres av enkelte som en «subsidiering av meningsbærere» fremfor et ekte marked.
- Fravær av individtiltak: SV har i liten grad tatt stilling til hvordan borgere som rammes av feilaktige nyheter skal få rask oppreisning eller sletting.
- Tillit til PFU: SV har pekt på Pressens Faglige Utvalg (PFU) som løsning, til tross for at PFU ikke har sanksjonsmakt eller slettemulighet.
Mulige reformspor SV kunne tatt eierskap til
- Styrke klageordninger: Utvide PFU eller opprette en uavhengig statlig instans med myndighet til å pålegge rettelser og merking.
- Krav om åpenhet: Innføre pålegg om full åpenhet rundt medienes økonomi og støtteordninger.
- Lik tilgang: Sikre at personer uten økonomiske ressurser kan få gratis eller rimelig juridisk bistand i mediesaker.