Hopp til hovedinnhold
Politiske partier

Venstre – liberalisme, ytringsfrihet og pressestøtte

2 min lesing

Artikkelen er videreført fra den tidligere PresseVern-bloggen og kan beskrive forhold slik de var da den ble skrevet. Se kartleggingen for oppdatert oversikt.

Innhold i artikkelen
  1. Historisk rolle
  2. Partiets linje: frihet først
  3. Kritikk og debattpunkter
  4. Mulige reformspor Venstre kunne tatt eierskap til

Venstre er Norges eldste parti og har historisk vært en sterk forkjemper for ytringsfrihet, demokrati og et uavhengig pressevesen. Partiet har ofte stått i sentrum når lover og prinsipper om medienes rolle har blitt utviklet – fra Grunnlovsrevisjoner til modernisering av medieansvarslovgivningen.

Historisk rolle

  • 1814: Venstre eksisterte ikke som parti, men har senere omtalt Grunnloven § 100 som en av sine viktigste verdiforankringer.
  • 1902–2005: Venstre støttet prinsippet om å ha ærekrenkelse i straffeloven, men bidro i reformarbeidet som flyttet dette ut av strafferetten i 2015.
  • 2004: Venstre støttet revisjonen av Grunnlovens § 100 som slo fast statens plikt til å legge til rette for en åpen offentlig samtale.
  • 2015: Venstre stemte for ikrafttredelsen av ny straffelov, der ærekrenkelse ble et sivilrettslig anliggende.
  • 2020: Venstre var del av Solberg-regjeringen som fremmet medieansvarsloven (Prop. 31 L, 2019–2020), som tydeliggjorde redaktørens ansvar og uavhengighet.

Partiets linje: frihet først

Venstre har en liberal tilnærming: ytringsfrihet og pressefrihet skal ha et sterkt vern, mens individets rettsvern i hovedsak ivaretas gjennom domstolene. De har vært positive til pressestøtte, men like opptatt av å sikre teknologinøytrale lover som dekker både tradisjonelle medier og nye digitale plattformer.

Kritikk og debattpunkter

  • Frihet vs. ansvar: Venstre vektlegger medienes frihet sterkt, men kritiseres for å ha oversett konsekvensene for enkeltpersoner som rammes av feilaktig mediedekning.
  • Digitalisering: Venstre har fremhevet viktigheten av at medieansvarsloven gjelder på nett, men uten å innføre skjerpede krav mot redaktører.
  • Pressestøtte: Partiet forsvarer pressestøtteordningene og mener de er nødvendige for mangfold, selv om dette også kan opprettholde maktkonsentrasjon.

Mulige reformspor Venstre kunne tatt eierskap til

  1. Balansert ansvar: Vurdere å gjeninnføre delvis personlig ansvar for redaktører ved grove overtramp.
  2. Sletteplikt: Innføre en form for «rett til sletting» ved åpenbart feilaktige presseoppslag.
  3. Støtte med vilkår: Knytte pressestøtte til dokumenterte rutiner for rask retting og innsyn i klageprosesser.

Kjapp oppsummering: Venstre har stått i sentrum for å styrke ytrings- og pressefrihet, men har i liten grad levert tiltak som styrker individets rettsvern. De prioriterer systemfrihet fremfor individvern.

Flere artikler om politiske partier

Hvem kan faktisk hjelpe?

Kartleggingen viser hva redaktører, PFU, søkemotorer, Datatilsynet og domstolene kan gjøre – og hvor myndigheten deres stopper.