Kartleggingen
Hvem kan faktisk hjelpe — og med hva?
Vi har undersøkt 37 aktører – fra redaktører og PFU til Datatilsynet, domstolene, ombud og departementer. Noen kan faktisk beslutte noe. Andre kan gi råd. Og noen har ikke mandat til å behandle saken i det hele tatt. Dokumentasjonen viser hvor mulighetene og grensene faktisk går.
Hva ønsker du å oppnå?
Velg et mål for å fremheve hvilke aktører som faktisk er relevante for akkurat det.
De viktigste aktørene
Hovedaktør
Ansvarlig redaktør / redaksjonen
Den eneste som faktisk kan rette, slette, anonymisere eller gi tilsvar.
Hva er dette?
Personen med det redaksjonelle og rettslige ansvaret for et redaktørstyrt medium, jf. medieansvarsloven (2020) og Redaktørplakaten.
Relevant når
Alltid første steg. De fleste andre veiene forutsetter at du har prøvd dialog med redaksjonen først.
Kan
- ✓Rette faktafeil (Vær Varsom-plakaten punkt 4.13)
- ✓Gi deg tilsvar
- ✓Slette, endre eller anonymisere artikkelen — etter eget skjønn
- ✓Avindeksere i eget arkiv
Kan ikke
- ✕Tvinges til noe av dette — ingen norsk lov pålegger sletting av lovlig publisert innhold
Hvordan går du frem?
Ta kontakt med redaksjonen direkte og forklar konkret hva du mener er feil eller uforholdsmessig belastende. Vis til Vær Varsom-plakaten 4.13 ved faktafeil.
Hva fant PresseVern?
Sletting og retting er alltid en redaktørbeslutning i Norge i dag. Det finnes ingen lovhjemmel som pålegger det motsatte.
Kilder: Norsk Redaktørforening — Rette eller slette på nettet?
Sist kontrollert: 2026-09-17Hovedaktør
PFU — Pressens Faglige Utvalg
Presseetisk klageorgan. Kan felle et brudd — ikke pålegge retting, sletting eller erstatning.
Hva er dette?
Pressens eget selvdømmeorgan, driftet av Norsk Presseforbund.
Relevant når
Når du mener et medium har brutt god presseskikk. Du må være direkte berørt (eller ha samtykke), mediet må være tilsluttet Norsk Presseforbund, og publiseringen må være under 6 måneder gammel.
Kan
- ✓Konkludere brudd eller ikke brudd på Vær Varsom-plakaten
- ✓Pålegge mediet å publisere fellelsen i sin helhet, godt synlig og merket
Kan ikke
- ✕Ilegge bøter
- ✕Pålegge retting, sletting eller erstatning
- ✕Overprøves — vedtaket er endelig
Hvordan går du frem?
Send klage via presse.no. Gratis. Vis konkret til hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten du mener er brutt.
Kilder: presse.no — Hvordan klage til PFU
Sist kontrollert: 2026-09-17Hovedaktør
Kan fjerne søketreff på navnet ditt — ikke artikkelen selv.
Hva er dette?
Søkemotorselskap med egen avindekseringsprosess innenfor EU-retten (Costeja-dommen, 2014). Google Search er også utpekt som «very large online search engine» etter DSA — det gir ingen ny avindekseringsvei, se Nkom-oppføringen.
Kan
- ✓Fjerne søketreff i EU/EØS og på landsdomener (f.eks. google.no)
- ✓Fjerne belastende autofullføringsforslag
Kan ikke
- ✕Fjerne selve kildesiden — artikkelen ligger fortsatt hos mediet
- ✕Fjerne treffet utenfor EU/EØS
Hvordan går du frem?
Bruk Googles eget skjema for fjerning av personopplysninger. Ved avslag: klag til Datatilsynet.
Kilder: Google — retten til å bli glemt
Sist kontrollert: 2026-09-17↳ Samme spor, mindre brukt i Norge:
Bing / Microsoft
Samme type spor som Google, eget europeisk skjema.
Samme rettslige grunnlag som Google. Kan blokkere søkeresultater på navnesøk i Europa.
Kan ikke: Fjerne kildesiden
Kilder: Bing — europeisk personvernskjema
2026-09-17Hovedaktør
Datatilsynet
Kan pålegge en søkemotor å avindeksere — ikke pålegge mediet å slette artikkelen.
Hva er dette?
Statlig tilsyn med personvernregelverket (GDPR/personopplysningsloven).
Relevant når
Når en søkemotor avslår din forespørsel om å fjerne et søketreff på navnet ditt.
Kan
- ✓Behandle klagen din på søkemotorens avslag
- ✓Pålegge søkemotoren å avindeksere — et bindende vedtak
Kan ikke
- ✕Pålegge mediet å slette eller endre selve artikkelen (personopplysningsloven §3 unntar redaksjonelt innhold fra denne retten)
Hvordan går du frem?
Klag først til søkemotoren selv. Ved avslag: send klage til Datatilsynet med URL-en(e) og korrespondansen med søkemotoren.
Hva fant PresseVern?
Dette er ikke bare en teoretisk rettighet. PVN-2021-17 viser et konkret tilfelle der Datatilsynet påla Google å slette søketreff, og Personvernnemnda stadfestet det som klageinstans.
Kilder: Datatilsynet — Hvordan slette søketreff · Personvernnemnda — PVN-2021-17
Sist kontrollert: 2026-09-19↳ Ankeinstansen til Datatilsynet:
Personvernnemnda
Ankeinstansen til Datatilsynet i avindekseringssaker.
Uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på Datatilsynets vedtak (forvaltningsloven §29, 3 ukers klagefrist).
Kan: Overprøve Datatilsynets avindekseringsvedtak — har i praksis stadfestet et pålegg om sletting av Google-søketreff, PVN-2021-17
Kan ikke: Behandle saker mot mediet selv. Vedtaket er endelig utover søksmål mot staten.
Kilder: Personvernnemnda — PVN-2021-17
2026-09-19Hovedaktør
Domstolene
Kan gi erstatning/oppreisning. Ingen kjent norsk dom har pålagt sletting av en artikkel.
Hva er dette?
Den dømmende makt. Forliksrådet er obligatorisk førsteinstans for tvister under kr 200 000 der ikke begge parter har advokat — et prosessuelt steg, ikke en egen vei.
Kan
- ✓Tilkjenne oppreisning/erstatning for ærekrenkelse (skl. §3-6a)
- ✓Tilkjenne oppreisning for krenkelse av privatlivets fred (§3-6) og hensynsløs atferd (§3-5, jf. strl. §266)
- ✓Unntaksvis beslutte midlertidig forføyning for å stanse en forestående publisering (tvisteloven kap. 34)
Kan ikke
- ✕Det finnes ingen uttrykkelig norsk lov som gir rett til å kreve sletting av en lovlig publisert artikkel
Hvordan går du frem?
Kontakt advokat for vurdering av sivilt søksmål. Se Advokatvakten og Fri rettshjelp.
Hva fant PresseVern?
Vi har ikke funnet noen norsk høyesteretts- eller lagmannsrettsdom som har pålagt et redaktørstyrt medium å slette eller avindeksere eget arkiv. Det er et forskningsfunn, ikke et bevis på at det er umulig: HR-2025-1726-A viser at norske domstoler gjør en reell avveining mellom EMK artikkel 8 (privatliv) og artikkel 10 (ytringsfrihet) i mediesaker. Utenlandske avgjørelser (Italia, Belgia, Tyskland, Polen) har pålagt avindeksering/anonymisering i enkelttilfeller — men er utenlandsk rettspraksis, ikke norsk rett.
Kilder: Lovdata — skadeserstatningsloven §3-6/§3-6a · Høyesterett — HR-2025-1726-A
Sist kontrollert: 2026-09-19Hovedaktør
Politi / påtalemyndighet
Ærekrenkelse alene kan ikke anmeldes. Krenkelse av privatlivets fred kan — og §266 kan, i sjeldne tilfeller.
Hva er dette?
Strafferettslig forfølgning — et snevrere spor enn mange antar.
Kan
- ✓Etterforske og eventuelt ta ut tiltale for krenkelse av privatlivets fred (strl. §267)
- ✓Etterforske deling av krenkende bilder (§267a/§267b)
- ✓I sjeldne, konkrete tilfeller etterforske en publisering etter §266 (hensynsløs atferd) — se ramme under
Kan ikke
- ✕Behandle en anmeldelse for «uriktig omtale»/ærekrenkelse alene — avkriminalisert 1.10.2015, rent sivilrettslig i dag (skl. §3-6a)
- ✕Håndheve presseetikk
Hva fant PresseVern?
Høyesterett slo i HR-2025-1726-A (9.9.2025) fast at §266 etter omstendighetene kan ramme innholdet i én publisering — ikke bare gjentatt forfølgelse, som tidligere antatt. Saken gjaldt et Facebook-innlegg, ikke en ordinær redaktørstyrt presseartikkel, og retten fremhevet uttrykkelig pressens sterke vern når den opptrer som «vaktbikkje». Se den egne rammen under for hvor grensen faktisk går.
Kilder: Lovdata — straffeloven §266/§267/§267a/§267b · Høyesterett — HR-2025-1726-A
Sist kontrollert: 2026-09-19De fire strafferettslige/sivilrettslige sporene hver for seg
§267 — krenkelse av privatlivets fred
Strafferettslig. Bot eller fengsel inntil 1 år.
§267a/§267b — krenkende bilder
Strafferettslig. Deling av bilder/film av sterkt privat karakter.
§266 — hensynsløs atferd
Strafferettslig, men snevert: kun når formål, fremstillingsmåte og konsekvenser samlet er en hensynsløs krenkelse — ikke for ordinær presseomtale.
Ærekrenkelse som sådan
Sivilrettslig spor — erstatningskrav for domstolene, ikke en politisak.
Vil du fjerne et søkeresultat?
- 1
Google eller Bing
Be søkemotoren om avindeksering via deres eget skjema.
- ↓Ved avslag2
Datatilsynet
Kan behandle saken og treffe et bindende vedtak om at søkemotoren skal fjerne treffet.
- ↓Ved klage på vedtaket3
Personvernnemnda
Uavhengig klageinstans dersom du er uenig i Datatilsynets vedtak.
Avindeksering ≠ sletting av artikkelen
Søketreffet kan fjernes fra navnesøk samtidig som originalartikkelen fortsatt ligger hos mediet, søkbar på andre ord enn navnet ditt. PVN-2021-17 dokumenterer at dette systemet faktisk har ført til et bindende pålegg mot Google — men saken gjaldt treff til ikke-redaktørstyrte nettsteder, og er ikke en generell garanti for at søketreff til redaktørstyrte medier blir fjernet.
Når barn rammes av en mediesak
- 1
Medieomtale av barnet eller foreldrene
Utgangspunktet for kjeden under.
- ↓2
Barnet får problemer i skolemiljøet
F.eks. mobbing eller utestengelse som følge av omtalen.
- ↓3
Mobbeombudet kan veilede
Gir råd til familien og bidrar i dialog med skolen.
- ↓4
Skolen har aktivitetsplikt
Skal undersøke og sette inn tiltak, jf. opplæringslova kap. 12.
- ↓5
Statsforvalteren kan behandle skolemiljøsporet
Dersom foreldrene mener skolen ikke følger opp aktivitetsplikten.
Ingen av disse avgjør selve mediepubliseringen.
Kjeden håndterer konsekvensene i skolemiljøet — ikke innholdet i artikkelen eller sendingen. Barneombudet kan i tillegg gi generell veiledning om barnets rettigheter, men avgjør ikke enkeltsaker.
Et av de viktigste nye funnene i Kartlegging 2.0
Konsekvenser for barn har faktisk vært et moment i norsk praksis ved vurdering av avindeksering av Google-søketreff — Datatilsynet og Personvernnemnda la eksplisitt vekt på belastningen for et barn i PVN-2021-17. Dette er ikke en selvstendig rett til avindeksering, men ett moment i en helhetsvurdering av et konkret søketreff — se Datatilsynet.
Mobbeombud / elev- og lærlingombud
Veileder når et barns skolemiljø rammes som følge av en mediesak — ikke om selve medieinnholdet.
Regionalt (fylkeskommunalt) ombud for et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf. opplæringslova kap. 12.
Relevant når: Når et barns skolemiljø påvirkes fordi barnet eller foreldrene er omtalt i mediene — f.eks. mobbing på skolen som følge.
Kan: Gi råd og veiledning til familien · Bidra i dialog med skolen om aktivitetsplikten
Kan ikke: Avgjøre om skolen har brutt aktivitetsplikten — det er en forvaltningsavgjørelse · Gjøre noe med selve medieinnholdet
Kilder: elevombudene.no
2026-09-19Statsforvalteren (skolemiljøklage)
Avgjør klage på skolens håndtering av skolemiljøet — ikke på medieinnholdet.
Statens regionale forvaltningsorgan. Den faktiske klageinstansen i skolemiljøsaker, ikke Barneombudet.
Kan: Avgjøre klage på skolens oppfølging og pålegge tiltak
Kan ikke: Gjøre noe med selve medieinnholdet eller mediet
Kilder: Lovdata — opplæringslova kap. 12
2026-09-19Barneombudet
Gir generell veiledning om barns rettigheter — behandler ikke enkeltsaker.
Kan ikke: Behandle enkeltsaker · Omgjøre andre offentlige organers vedtak (barnevern, skole, domstol)
Kilder: barneombudet.no
2026-09-19Nytt siden den opprinnelige kartleggingen
Nkom (DSA-koordinator)
Fremtidig norsk koordinator for EUs Digital Services Act — men gir ingen ny vei til å fjerne søketreff.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har utpekt Nkom som norsk DSA-koordinator.
Relevant når: Kun for klager om hvordan store plattformer håndterer ulovlig innhold, ikke for personvernbaserte ønsker om å fjerne et søketreff til en presseartikkel.
Kan: (Når loven trer i kraft) koordinere klager om plattformers håndtering av ulovlig innhold-varsler, åpenhet og systemrisiko
Kan ikke: Gi noen ny vei til å avindeksere en lovlig publisert presseartikkel av personvernhensyn — det forblir Datatilsynets/Personvernnemndas spor
Digitaltjenesteloven (som gjennomfører DSA i Norge) er per 19.9.2026 ikke vedtatt av Stortinget eller trådt i kraft. Lovforslaget var på høring med frist 1.10.2025, og regjeringens mål var ikrafttredelse sommeren 2026 — et mål vi ikke finner bekreftet nådd. Status bør sjekkes på nytt før noe presenteres som gjeldende rett.
Et mulig spesialspor
Diskrimineringsnemnda
Mulig spesialspor — rekkevidden overfor redaksjonelt innhold er ikke avklart.
Uavhengig statlig nemnd (2018–) som avgjør klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse.
Relevant når: Hvis innholdet i publiseringen utgjør trakassering av deg som enkeltperson knyttet til et beskyttet grunnlag (kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder m.fl.).
Kan: Avgjøre saken og tilkjenne oppreisning/erstatning ved trakassering, også utenfor arbeidsforhold
Kan ikke: Vurdere ren presseetikk eller faktafeil uten diskrimineringselement
Ingen lovfestet pressefritak finnes for nemnda (til forskjell fra personvernfeltet). Men vi fant ingen avgjørelse der nemnda har tatt stilling til om redaksjonelt innhold om en navngitt tredjeperson faller innenfor dens myndighet. Presenteres derfor som et mulig spesialspor — ikke en bekreftet vei.
LDO
Veileder om en sak har et diskrimineringselement — avgjør ikke selv.
Kan ikke: Konkludere i enkeltsaker siden 2018 — det er Diskrimineringsnemndas rolle
Kilder: Lovdata — diskrimineringsombudsloven kap. 2
2026-09-19Systemaktører
Ingen av aktørene under kan hjelpe deg i en konkret sak. De eier reglene, budsjettene eller institusjonene de øvrige aktørene virker innenfor — relevante for å forstå hvordan systemet kunne endres, ikke for å løse din sak i dag.
DFD
Systemansvar for personvern-/digitaliseringspolitikk — relevant for fremtidige klageordninger, ikke din konkrete sak.
Administrativt overordnet Datatilsynet (uten instruksjonsrett over faglige avgjørelser). Ansvarlig for lovforslaget om digitale tjenester.
Relevant når: Departementet har systemansvar på digitaliserings-/personvernområdet og er derfor relevant for spørsmålet om hvordan fremtidige klageordninger og avindekseringssystemer kan organiseres — men kan ikke selv opprette en bindende klageinstans uten nødvendig lovgivning fra Stortinget.
Kilder: DFØ-rapport 2024:8
2026-09-19KUD
Undersøkt · SystemaktørEier medieansvarsloven og Medietilsynet — ingen rolle i enkeltsaker.
Kilder: regjeringen.no
JD
Undersøkt · SystemaktørEier straffeloven, personopplysningsloven, domstolene og politiet som lovgivningsansvarlig — ingen rolle i enkeltsaker.
Kilder: DFØ-rapport 2024:8
BFD
Undersøkt · SystemaktørAnsvarlig for Barneombudet og barnevernsloven — ikke skolemiljøregelverket (det er Kunnskapsdepartementets, se der).
Kilder: Store norske leksikon
KD
Undersøkt · SystemaktørEier opplæringslova og skolemiljøkapittel 12 (mobbeombud-grunnlaget) — ikke BFD.
Kilder: Lovdata — opplæringslova kap. 12
Korrigert antakelse i v4Forbrukerrådet
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatRen interesseorganisasjon for forbrukere siden 2021 — ingen håndhevingsmyndighet, ikke medieinnhold.
Kilder: forbrukerradet.no
Spesialenheten (+ SEFO)
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatEtterforsker politiansatte i tjeneste. SEFO (nedlagt 2005) og Spesialenheten har aldri hatt mandat over medier.
Kilder: spesialenheten.no
Øvrige undersøkte aktører
Disse er også en del av kartleggingen. Kort er ikke det samme som uviktig — det betyr at mandatet er tydelig avgrenset, og at vi har undersøkt og dokumentert hvorfor.
Pressen og selvjustis
Norsk Presseforbund (utover PFU)
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatPFUs sekretariat ligger her — samme kontaktpunkt som PFU, ikke en egen vei.
Kilder: presse.no
Norsk Redaktørforening
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatBransjeorganisasjon for redaktører — rådgivningen er for medlemmer, ikke for deg som klager.
Kilder: redaktor.no
Mediebedriftenes Landsforening
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatArbeidsgiverorganisasjon for medieeiere. Ingen rolle i enkeltsaker om presseinnhold.
Kilder: mediebedriftene.no
Kringkastingsrådet
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatRådgivende organ for NRK. Behandler bevisst ikke saker som ligger hos PFU. Ingen sanksjonsmyndighet.
Norsk Journalistlag
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatFagforening for journalister — ivaretar journalistenes interesser, ikke leserens eller omtaltes.
Kilder: nj.no
Vurdert i v4Personvern, søk og digital tilgjengelighet
Slettmeg.no / NorSIS
Gratis råd om hvordan du går frem — ingen egen myndighet til å kreve noe.
Gratis råd- og veiledningstjeneste, levert av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
Kan ikke: Kreve sletting eller avgjøre saker — «vår tjeneste har ikke mandat til å kreve sletting» (egen formulering)
Kilder: Slettmeg.no — om oss
2026-09-17Medietilsynet
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatKringkastingslisenser og eierskapstilsyn — ikke klageinstans for artikkelinnhold.
Kilder: medietilsynet.no
Forbrukertilsynet
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatHåndhever markedsføringsloven — ikke medieinnhold. Ikke å forveksle med Forbrukerrådet.
Kilder: forbrukertilsynet.no
Ny vurdering i v4Rettssystem
EMD — Den europeiske menneskerettsdomstol
Siste utvei — mot staten Norge, ikke mot mediet, og først når alle norske rettsmidler er brukt opp.
Domstolen i Strasbourg som håndhever EMK. Behandler individklager mot staten — ikke mot mediet direkte.
Relevant når: Først etter at alle norske rettsmidler (inkl. Høyesterett) er uttømt.
Kan: Konstatere konvensjonsbrudd og tilkjenne «rettferdig erstatning»
Kan ikke: Pålegge et norsk medium å slette noe · Pålegge Norge en bestemt lovendring — staten velger selv hvordan et brudd rettes opp
Kilder: echr.coe.int
2026-09-19Advokatvakten
30 minutter gratis juridisk førstevurdering.
Advokatforeningens lokale kretser. Ca. 70 % av sakene avklares der og da (Oslo-tall).
Kilder: advokatenhjelperdeg.no
2026-09-17Fri rettshjelp
Behovsprøvd — men mediesaker er unntaket, ikke hovedregelen.
Statlig ordning etter rettshjelploven.
Kan ikke: Dekke ærekrenkelses-/privatlivssaker mot medier som en ordinær sakstype — dette er unntaket, ikke hovedregelen
Kilder: Lovdata — rettshjelploven
2026-09-17Jussbuss
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatFengsel, utlending, husleie, gjeld, sosial-/arbeids-/trygderett — ikke medierett.
Kilder: jussbuss.no
JURK
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatBarn/familie, arbeid, diskriminering, husleie, gjeld — ikke medierett.
Kilder: jurk.no
Ombud og rettigheter
Sivilombudet
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatKontrollerer offentlig forvaltning — ingen mandat over private medier.
Kilder: sivilombudet.no
NIM — Norges institusjon for menneskerettigheter
Undersøkt · SystemaktørOvervåker menneskerettighetssituasjonen i Norge — avgjør ikke enkeltsaker.
Kilder: Lovdata — NIM-loven §3
Lagt til etter gap-analyseEldreombudet
Undersøkt · Undersøkt — avgrenset mandatVeiledning om eldres rettigheter i møte med helse/omsorg — ikke presseinnhold.
Kilder: eldreombudet.no
Se metodikken for hvordan vi velger, vurderer og kildesjekker hver instans.