NAV – makt uten mandat i mediesaker

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) er en av de mest sentrale offentlige instansene i Norge, med ansvar for ytelser som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sosialstønad og dagpenger. NAVs mandat er bredt, men når enkeltpersoner rammes av ødeleggende presseomtale – ofte med tap av jobb, omdømme og helse som konsekvens – står NAV maktesløs overfor medias rolle i saken.

Falske nyheter og tap av arbeidsevne

Mange som blir hengt ut i media, opplever å miste jobben, bli sosialt isolert og få helseproblemer som gjør det umulig å stå i arbeid. Likevel finnes det ingen rutine hos NAV for å anerkjenne «medieskapt yrkesuførhet». Dette gjør det vanskelig for ofre for pressefeil å få støtte gjennom ordninger som AAP eller uføretrygd – med mindre de klarer å dokumentere helseskader uten å koble dem til selve medieeksponeringen.

Saksbehandlere er også mennesker

Selv om NAV opererer med retningslinjer og regelverk, er det saksbehandlere som gjør vurderingene – og disse er vanlige mennesker med følelser, fordommer og personlige referanser. Dersom en saksbehandler har lest en skandalepreget artikkel om en søker, kan det ubevisst påvirke tilliten til vedkommendes forklaring. Det finnes ingen kontrollmekanismer for hvordan medieomtale påvirker saksgangen – og den skadelidende blir ofte møtt med mistenksomhet fremfor støtte.

Systemet gjenkjenner ikke medieskade

NAV er et system bygget på dokumentasjon, diagnoser og arbeidsvurderinger. Men det finnes ingen ICD-kode (diagnosekode) for «alvorlig medieeksponering». Det betyr at en person som mister livsgrunnlaget sitt grunnet feilaktige avisoppslag, ikke har et rettslig vern i NAV-systemet – med mindre en lege finner en medisinsk diagnose som kan knyttes til situasjonen.

Dermed havner mange i et juridisk og byråkratisk vakuum. For det er ikke NAVs jobb å vurdere rett eller galt i medieoppslag – og det finnes ingen offentlig støtteordning for å hjelpe mennesker som får livet ødelagt av redaktørstyrte medier.

Trenger vi en ny støtteordning?

Dagens ordninger for tap av arbeidsevne tar ikke høyde for «omdømmetap» som følge av presseomtale. For en som driver eget firma eller er selvstendig næringsdrivende, kan et ødelagt navn bety full økonomisk ruin. NAV kan i slike tilfeller kreve at du «aktivt søker arbeid» – selv om ingen arbeidsgivere vil kalle deg inn til intervju etter å ha googlet navnet ditt.

Det finnes heller ingen mulighet for erstatning gjennom NAV-systemet for tapt omdømme, tapte inntekter grunnet feilaktig medieomtale eller psykiske senskader fra netthets og eksponering. NAV forholder seg til det dokumenterbare – ikke til presseetikkens gråsoner.

Hva bør endres?

Det bør vurderes om det offentlige trenger en ny type sosial støtteordning, eller en egen vurderingsenhet, som kan hjelpe dem som faller mellom alle stoler etter mediefeil. I dag overlates alt ansvar til enkeltindividet, til tross for at det er samfunnet – via mediene – som i praksis har rammet vedkommende.

NAV forvalter store deler av velferdsstaten, men i møte med de menneskelige konsekvensene av feilaktige medieoppslag, står de uten virkemidler. Dette illustrerer et strukturelt hull i den norske rettsstaten – og et behov for nytenkning.