Rødt – systemkritikk uten medieansvar?

Rødt har markert seg som et parti som er kritisk til maktkonsentrasjon i samfunnet, inkludert store mediekonsern og eierskap i pressen. De peker ofte på hvordan kapitalinteresser og konsernstruktur kan true det frie ordskiftet. Likevel har Rødt i liten grad foreslått konkrete lover som styrker individets rettsvern mot feilaktige presseoppslag.

Historisk rolle

• 2000–2020: Rødt har fremmet kritikk av monopolisering i mediemarkedet, særlig knyttet til Schibsted, Amedia og Egmont.
• 2004 – Grunnlovsrevisjonen: Rødt var ikke representert på Stortinget, men har i ettertid støttet prinsippene om statens plikt til å tilrettelegge for en åpen offentlig samtale.
• 2015 – Straffelovens ikrafttredelse: Rødt tok ikke del i reformarbeidet, men har siden pekt på at overføring av ærekrenkelser til sivilretten gjør det vanskelig for vanlige folk å hevde sin rett.
• 2020 – Medieansvarsloven: Rødt stemte for, men kritiserte loven for å ikke gå langt nok i å regulere konserneierskap og maktkonsentrasjon.

Partiets linje: kritikk av maktkonsentrasjon, men lite fokus på individet

Rødt ser mediene primært som en maktstruktur på linje med marked og kapital. De har foreslått mer offentlig kontroll med pressestøtten og sterkere begrensninger på eierkonsentrasjon. Men i praksis har de ikke lansert tiltak som gir enkeltpersoner bedre beskyttelse mot feilaktig eller skadelig mediedekning.

Kritikk og debattpunkter

• Eierskap: Rødt har rettet søkelys mot Schibsted og Amedia, men har ikke foreslått tiltak som gir rammede borgere enklere rettsvern.
• Pressestøtte: Partiet ønsker økt støtte, særlig til lokalaviser og nisjemedier, men uten tilsvarende krav til etisk ansvarlighet.
• Domstolsavhengighet: Rødt har pekt på at dagens system tvinger enkeltpersoner til kostbare søksmål, men har ikke levert konkrete reformforslag.

Mulige reformspor Rødt kunne tatt eierskap til

1. Støtte med ansvar: Knytte pressestøtte til krav om dokumentert etisk ryddighet og hurtige rettinger ved feil.
2. Ny klageinstans: Opprette en uavhengig mediedomstol der enkeltpersoner kan få behandlet saker gratis eller raskt.
3. Eierkontroll: Begrense konserneierskap og gi mer makt til små, uavhengige redaksjoner.