EU-domstolen – Prinsippsaker, men ingen hjelp for enkeltpersoner

EU-domstolen, også kjent som Den europeiske unions domstol, har hovedansvaret for å tolke og sikre at EU-retten anvendes likt i alle medlemslandene. Domstolen har i enkelte saker hatt stor betydning for personvern og rettigheter i møte med digitale utfordringer – blant annet i den kjente Costeja-saken som etablerte «retten til å bli glemt».

I 2014 fattet EU-domstolen en prinsipiell avgjørelse som ga enkeltpersoner rett til å få visse søkeresultater fjernet fra søkemotorer – forutsatt at opplysningene var utdaterte, irrelevante eller overdrevne. Denne saken ble rettet mot Google, ikke pressen, og gjaldt søkeresultater – ikke selve innholdet hos mediehus eller redaktørstyrte nettsteder.

Begrenset rekkevidde og ingen individuell behandling 

Det er viktig å forstå at EU-domstolen ikke fungerer som en klageinstans for enkeltpersoner. De tar ikke imot individuelle klager og vurderer ikke enkeltsaker. Domstolen avgjør prinsipielle saker som blir brakt inn via nasjonale domstoler eller EU-institusjoner. Selv om deres avgjørelser kan skape presedens som påvirker lover og praksis i medlemslandene, er terskelen ekstremt høy for at en sak skal nå helt dit.

Gjelder kun EU – og bare via domstolene

Norge er ikke medlem av EU, men er tilknyttet gjennom EØS-avtalen. Dette betyr at enkelte avgjørelser kan få innflytelse her til lands, spesielt innen personvern (via GDPR). Likevel er det EU-domstolens søsterorgan – EFTA-domstolen – som tolker EØS-retten i forhold til Norge. Veien frem til EU-domstolen for en norsk borger går altså gjennom mange nasjonale instanser først, og muligheten for å få prøvd en konkret mediesak er nærmest ikke-eksisterende.

Prinsippsaker gir håp, men ikke løsning

Saker som Google Spain vs. Costeja González viser at internasjonale domstoler kan være med å sette nye standarder i møte med den digitale virkeligheten. Men for nordmenn som ønsker å slette en falsk eller krenkende medieartikkel, er EU-domstolen ikke et realistisk sted å starte – eller avslutte – kampen.

Det som trengs er nasjonale rettslige og politiske løsninger som gir reell mulighet for å vurdere og få fjernet ærekrenkende innhold. Her kan EU-domstolens prinsipper være inspirasjon – men de er ikke verktøyet.