Fremskrittspartiet – kritikk av mediestøtte og krav om ansvar

Fremskrittspartiet (FrP) har i flere tiår vært den tydeligste kritikeren av statlig mediestøtte og «medieeliter» i Norge. Partiet har fremmet forslag om kutt i pressestøtten, skjerpede krav til ansvar for redaktører – spesielt ved nettdebatter og brukergenerert innhold – og har flere ganger satt søkelys på manglende balanse i mediene. Likevel har FrP, når de har vært i regjering, også støttet opp om brede kompromisser som i praksis videreførte hovedlinjene i norsk mediepolitikk.

Historisk bakgrunn

• Pressestøtten: FrP har gjentatte ganger foreslått kutt eller avvikling av pressestøtten, med argument om at staten ikke skal «plukke vinnere og tapere» blant medier. Disse forslagene har som regel falt i Stortinget.
• Nettdebatter og ansvar: FrP tok tidlig opp problemstillinger rundt brukergenerert innhold. Partiet ønsket sterkere krav til redaktørstyring på nett, men ble møtt med innvendinger om ytringsfrihet og EØS-rett.
• Straffelovens endringer (2015): FrP satt i regjering da ærekrenkelsesparagrafene ble fjernet fra straffeloven. Det ble ikke foreslått særskilte ordninger for å styrke individvernet i samme omgang.
• Medieansvarsloven (2020): FrP var del av Solberg-regjeringen som fremmet loven. Loven styrket redaksjonell uavhengighet, men ga ikke sterkere personvernmekanismer mot feilaktige publiseringer.

Partiets linje: mindre støtte, mer ansvar

FrP har konsekvent vært partiet som mest åpent kritiserer pressen – både politisk slagside og økonomiske særordninger. Deres politikk vektlegger fritt marked og individuelt ansvar, men partiet har samtidig ikke utviklet en helhetlig modell for hvordan feilaktig publisering skal håndteres uten å svekke ytringsfriheten.

Kontroverser og debattpunkter

• Kutt i pressestøtten: Kritikerne mener FrPs forslag kunne svekke lokaldemokratiet og mediemangfoldet.
• Ansvar for nettinnhold: Forslag om skjerpede redaktørkrav ble avvist med henvisning til menneskerettigheter og praktiske utfordringer.
• Manglende individvern: Til tross for kritikk av mediene har ikke FrP løftet forslag som faktisk gir enkeltpersoner en rask og effektiv vei til reparasjon ved feilaktig omtale.

Mulige reformspor FrP kan eie

1. Krav om merking av feilaktige artikler: Lovfest plikt til tydelig merking og synlig retting når mediene publiserer feil.
2. Markedsbasert pressestøtte: Erstatte tradisjonell pressestøtte med ordninger som belønner kvalitet, retting og tillit.
3. Økonomisk ansvar ved grove feil: Knytte erstatning/oppreisning til annonseinntekter og klikk som er generert på feilaktig omtale.
4. Kutt i støtte til medier som bryter etiske retningslinjer gjentatte ganger: Trekke statsstøtte ved systematiske brudd.