Regjeringen – Utøvende makt, men ingen slettemakt

Regjeringen er den utøvende makten i Norge og leder statsforvaltningen. Den har ansvar for å forberede lover og fremme proposisjoner til Stortinget, inkludert viktige medielover som Medieansvarsloven (2020). Likevel har regjeringen ingen myndighet til å pålegge sletting av artikler eller falske nyheter publisert i redaktørstyrte medier.

Departementenes rolle

To departementer har hatt nøkkelroller i utformingen av norsk mediepolitikk:

• Kultur- og likestillingsdepartementet – utarbeider mediepolitikk, medieansvarsloven og støtteordninger for pressen.
• Justis- og beredskapsdepartementet – ansvar for straffelovgivning, personvern og rammer for ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Kronologisk tidslinje

• 1814: Grunnloven § 100 (ytringsfrihetens grunnmur) ble vedtatt. Regjeringen kunne ikke sensurere medier, men var forpliktet til å legge til rette for en fri presse. (Grunnloven 1814)
• 1910–1950: Flere presse- og straffelover ble fremmet av regjeringer for å regulere ærekrenkelser og trykkefrihet. Disse ga departementene mulighet til å reise saker, men aldri slettemakt. (Straffeloven 1902)
• 1953: "Redaktørplakaten" ble etablert med støtte fra regjeringen – et etisk rammeverk som understreket redaktørens uavhengighet fra staten. (Norsk Redaktørforening)
• 2004: Ny Grunnlovsrevisjon av § 100, fremmet av Bondevik II-regjeringen, som la større vekt på statens plikt til å tilrettelegge for en åpen og opplyst offentlig samtale. (St.meld. nr. 26 2003–2004)
• 2015: Den nye straffeloven (2005-loven) ble satt i kraft av Solberg-regjeringen. Ærekrenkelser ble flyttet ut av strafferetten og over til sivilretten. (Prop. 64 L 2014–2015)
• 2019: Regjeringen Solberg la frem forslag om en modernisert redaktørplakat og styrket redaksjonell frihet. (Norsk Redaktørforening, 2019)
• 2020: Medieansvarsloven ble vedtatt, fremmet av Kulturdepartementet. Denne slo fast at redaktørstyrte medier er selvregulerende, og at staten ikke kan gripe inn i enkeltsaker. (Prop. 31 L 2019–2020)

Ingen makt over redaktørstyrte medier

I Norge er redaktørstyrte medier selvregulerende. Prinsippet om redaksjonell uavhengighet innebærer at verken regjeringen eller statsråder kan gripe inn i enkeltsaker eller pålegge sletting. Dette er beskyttet både av Grunnloven § 100 og medieansvarsloven.

Politiske ansvarsdiskusjoner

Gjennom årene har det vært reist krav om at kultur- eller justisministre må ta politisk ansvar når mediesaker skaper skade. Likevel er den etablerte praksis at regjeringen kun kan reagere gjennom lovendringer, høringsnotater og politiske reformer – ikke i konkrete publiseringer.

Konklusjon

Regjeringen kan påvirke rammene for mediene gjennom lovforslag og politiske signaler, men den har ingen slettemakt. Den som rammes av falske eller skadelige nyheter må fortsatt søke rettferdighet via Pressens Faglige Utvalg eller domstolene. Regjeringens rolle er å balansere mediefrihet og individvern på et overordnet plan – ikke å overstyre den enkelte redaktør.