Forliksrådet – lavterskel instans, men ofte for svak

Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i det norske rettssystemet og fungerer som en frivillig og lavterskel arena for å løse tvister. Mange tror at Forliksrådet kun er til for småkrav, men i virkeligheten kan også mer alvorlige konflikter behandles her – inkludert saker om ærekrenkelser og krav om sletting av falske presseoppslag.

I mediesaker kan Forliksrådet være det første forsøket på å få redaktører eller medier til å erkjenne feil og inngå en frivillig løsning. En slik løsning kan være et forlik, en offentlig beklagelse eller sletting av innhold. Dette krever imidlertid at motparten er villig til å møte og forhandle, noe som ofte ikke skjer når store mediehus eller redaktører står på motsatt side.

Forliksrådet kan også avsi en dom, men kun dersom saken er tilstrekkelig opplyst og ikke vurderes som juridisk for komplisert. I praksis opplever mange at slike saker avvises eller henvises videre til Tingretten – særlig når motparten bestrider faktagrunnlaget, eller saken anses som prinsipielt vanskelig.

Fordelen med å gå til Forliksrådet er den lave kostnaden og den enkle prosessen. Det koster kun ett rettsgebyr – i 2025 utgjør dette ca. 1 400 kr – mot fem rettsgebyr (over 7 000 kr) i Tingretten. Du kan få saken vurdert uten å måtte bruke advokat, og det kan i noen tilfeller bidra til en løsning uten å gå videre til domstolene.

Ulempen er at du er prisgitt motpartens vilje til dialog, og Forliksrådet har begrenset juridisk kompetanse til å behandle komplekse mediejuridiske saker. Når saken gjelder grove ærekrenkelser eller betydelige publiseringer med offentlig rekkevidde, ender det ofte med henvisning til Tingretten.

Likevel er Forliksrådet et viktig første skritt – både for å dokumentere at du har forsøkt dialog og for å vise vilje til å finne en løsning uten å belaste domstolene. Det kan også være en strategisk vei inn til en rettslig behandling dersom redaktøren nekter å svare eller møte opp.