Norsk Redaktørforening – makt uten ansvar?

Norsk Redaktørforening (NR) er interesseorganisasjonen for redaktører i norske redaktørstyrte medier. De jobber for å «styrke og verne redaktørinstituttet», men i praksis fungerer foreningen også som en mektig lobbyorganisasjon for å skjerme egne medlemmer fra kritikk – både fra folket, politikere og offentligheten.

Foreningen ble stiftet i 1950 og organiserer over 700 redaktører. Disse utgjør i realiteten maktsøylen i det norske medielandskapet, og gjennom NR får de politisk innflytelse, tilgang til juridisk støtte, og en felles front mot dem som ønsker innsyn eller endring i dagens pressepraksis.

Redaktørene som dommere – i egen sak

Et av de mest problematiske aspektene med NR er deres innflytelse i selvdømmeorganet PFU (Pressens Faglige Utvalg). Redaktører, ofte NR-medlemmer, sitter i PFU og avgjør klager mot mediene – inkludert sine egne aviser eller kollegaer. Dette gir en åpenbar habilitetskonflikt og bidrar til at mange vanlige mennesker opplever at klagene deres blir bagatellisert eller avvist.

I 2024 var 4 av de 7 faste medlemmene i PFU tilknyttet redaktørstyrte medier. Det gjør selvdømmeordningen i praksis til en intern prosess der mediene dømmer seg selv – med støtte fra Redaktørforeningen.

Styrer medienes møte med politikken

NR fungerer også som bindeledd mellom pressen og politiske myndigheter. De deltar i høringsprosesser og kjemper for å opprettholde medienes særstilling, inkludert pressestøtten og retten til å offentliggjøre saker uten å ta ansvar for konsekvensene.

Samtidig som vanlige borgere får livet ødelagt av feilaktige medieoppslag, forsvarer NR sine medlemmer med referanser til «ytringsfriheten» – uten å åpne for samme frihet til tilsvar eller sletting for den utsatte.

Mangler kritisk selvrefleksjon

NR presenterer seg som en vaktbikkje for demokrati og åpenhet. Men hvem passer egentlig på vaktbikkjene når de selv går løs på feil person? Når redaktører trår feil, finnes det ingen instans over dem – og som vi har sett med PFU, er det de selv som definerer hva som er «pressetisk».

Dette gjør Norsk Redaktørforening til en del av problemet i stedet for en løsning. I stedet for å sikre at pressen holder høy etisk standard, fungerer NR i praksis som en fagforening for makt og immunitet. Det svekker tilliten til mediene og undergraver demokratiets prinsipp om ansvarlig maktutøvelse.

Redaktørplakaten og straffefrihet

Norsk Redaktørforening støtter seg tungt på Redaktørplakaten – et internt dokument som definerer redaktørens rettigheter og ansvar. Den gir redaktøren «det personlige og fulle ansvar for mediets innhold», men uten noen reell juridisk oppfølging når skaden først har skjedd.

I praksis betyr dette at redaktører står med stor makt, men uten sanksjoner. Politianmeldelser mot redaktører blir ofte henlagt – ikke fordi forholdet ikke er alvorlig, men fordi påtalemyndigheten viser til at klageordninger som PFU eksisterer. Det skaper en dobbeltbeskyttelse: Redaktøren dømmer seg selv i PFU, og politiet holder seg unna på grunn av nettopp det.

Dette systemet gjør redaktøren nesten immun – selv i tilfeller hvor feilaktig journalistikk har ført til store personlige, økonomiske eller omdømmemessige skader for enkeltpersoner.

Hva bør endres?

For å gjenreise tilliten til pressen og styrke den reelle ytringsfriheten i Norge, må det etableres en uavhengig tilsynsmyndighet for medieetikk – uavhengig av redaktører og presseorganisasjoner.

Inntil det skjer, vil Norsk Redaktørforening fortsette å fungere som en maktstruktur som beskytter sine egne – ikke dem som rammes av mediefeil. Og demokratiet taper.