Voldsoffererstatning – kun for fysiske og straffbare krenkelser

Voldsoffererstatning er en statlig kompensasjonsordning for personer som er utsatt for vold eller annen alvorlig kriminalitet. Ordningen forvaltes av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), og gir økonomisk erstatning ved dokumenterte fysiske og psykiske skader. Ordningen er en viktig del av det norske rettsvernet – men har klare begrensninger når det gjelder medieskader og ærekrenkelser.

Hvem kan få voldsoffererstatning?

For å få voldsoffererstatning må du ha vært utsatt for en straffbar handling, for eksempel:

• Vold eller mishandling
• Seksuelle overgrep
• Trusler eller frihetsberøvelse
• Andre alvorlige lovbrudd med fysisk eller psykisk skade

Du må vanligvis ha anmeldt forholdet til politiet, og saken må være vurdert av påtalemyndigheten eller domstolene. Erstatning kan gis selv om saken er henlagt, men da kreves det sterk bevisføring og dokumentasjon.

Gjelder ikke ærekrenkelser eller presseoppslag

Selv om du opplever store belastninger som følge av medieomtale, har du ikke krav på voldsoffererstatning dersom det ikke foreligger en straffbar handling. Offentlig uthenging, falske beskyldninger eller feilaktige presseoppslag faller utenfor ordningens rammer – selv om konsekvensene kan være alvorlige.

Ordningen er ikke laget for å dekke saker der du er blitt krenket av ord eller rykter, og den omfatter ikke:

• Ærekrenkelser (med mindre det inngår i straffbare trusler eller vold)
• Psykiske plager etter medieomtale alene
• Tap av rykte, jobb eller sosial status som følge av presseartikler

Hva med psykisk skade?

Det er mulig å få erstatning for psykisk skade – men kun dersom det kan knyttes direkte til en straffbar handling som er anmeldt. Psykiske reaksjoner på medieomtale, mobbing eller sosial utstøting gir ikke rett til kompensasjon med mindre det foreligger et lovbrudd som utløser erstatningsansvar.

Et hull i rettssikkerheten?

For personer som er utsatt for feilaktig medieomtale, kan det være frustrerende å oppdage at staten ikke tilbyr hjelp – verken gjennom voldsoffererstatning, NAV eller Datatilsynet. Medieofre kan miste jobb, helse og sosialt liv, uten noen form for kompensasjon eller offentlig støtte.

Voldsoffererstatning er i dag en viktig støtte for reelle voldsofre, men den utelater en stor gruppe mennesker som lider psykisk som følge av medieskandaler eller ærekrenkende omtale. Dette reiser prinsipielle spørsmål om hvem som fortjener statlig hjelp etter å ha blitt skadet – og hva slags skader vi faktisk anerkjenner som alvorlige nok.

Oppsummering

• Voldsoffererstatning krever straffbar handling – vanligvis vold, overgrep eller trusler.
• Falske presseoppslag og ærekrenkelser gir ikke rett til støtte, selv om de gir store personlige konsekvenser.
• Medieofre står ofte uten rettigheter eller kompensasjon fra det offentlige.
• Det bør vurderes om lovverket er godt nok tilpasset vår digitale virkelighet og skadevirkningene av moderne medieeksponering.

Voldsoffererstatning er med andre ord et viktig, men snevert verktøy – som ikke fanger opp de som rammes hardest av feilaktig mediedekning.