Venstre – liberalisme, ytringsfrihet og pressestøtte

Venstre er Norges eldste parti og har historisk vært en sterk forkjemper for ytringsfrihet, demokrati og et uavhengig pressevesen. Partiet har ofte stått i sentrum når lover og prinsipper om medienes rolle har blitt utviklet – fra Grunnlovsrevisjoner til modernisering av medieansvarslovgivningen.

Historisk rolle

• 1814: Venstre eksisterte ikke som parti, men har senere omtalt Grunnloven § 100 som en av sine viktigste verdiforankringer.
• 1902–2005: Venstre støttet prinsippet om å ha ærekrenkelse i straffeloven, men bidro i reformarbeidet som flyttet dette ut av strafferetten i 2015.
• 2004: Venstre støttet revisjonen av Grunnlovens § 100 som slo fast statens plikt til å legge til rette for en åpen offentlig samtale.
• 2015: Venstre stemte for ikrafttredelsen av ny straffelov, der ærekrenkelse ble et sivilrettslig anliggende.
• 2020: Venstre var del av Solberg-regjeringen som fremmet medieansvarsloven (Prop. 31 L, 2019–2020), som tydeliggjorde redaktørens ansvar og uavhengighet.

Partiets linje: frihet først

Venstre har en liberal tilnærming: ytringsfrihet og pressefrihet skal ha et sterkt vern, mens individets rettsvern i hovedsak ivaretas gjennom domstolene. De har vært positive til pressestøtte, men like opptatt av å sikre teknologinøytrale lover som dekker både tradisjonelle medier og nye digitale plattformer.

Kritikk og debattpunkter

• Frihet vs. ansvar: Venstre vektlegger medienes frihet sterkt, men kritiseres for å ha oversett konsekvensene for enkeltpersoner som rammes av feilaktig mediedekning.
• Digitalisering: Venstre har fremhevet viktigheten av at medieansvarsloven gjelder på nett, men uten å innføre skjerpede krav mot redaktører.
• Pressestøtte: Partiet forsvarer pressestøtteordningene og mener de er nødvendige for mangfold, selv om dette også kan opprettholde maktkonsentrasjon.

Mulige reformspor Venstre kunne tatt eierskap til

1. Balansert ansvar: Vurdere å gjeninnføre delvis personlig ansvar for redaktører ved grove overtramp.
2. Sletteplikt: Innføre en form for «rett til sletting» ved åpenbart feilaktige presseoppslag.
3. Støtte med vilkår: Knytte pressestøtte til dokumenterte rutiner for rask retting og innsyn i klageprosesser.