Utdanningsdirektoratet – Er det på tide å lære barn kildekritikk også mot redaktørstyrte medier?

Utdanningsdirektoratet – Er det på tide å lære barn kildekritikk også mot redaktørstyrte medier?

Utdanningsdirektoratet (Udir) har ansvar for å utvikle og forvalte læreplaner, læringsressurser og faglig innhold i norsk skole. Skolen skal ruste barn og unge til å møte samfunnet med kunnskap og kritisk sans. Men gjør skolen nok for å lære elevene å være kritiske – også til etablerte medier?

Digital dømmekraft – men bare mot TikTok og Facebook?

Skolens satsing på digital dømmekraft og kildekritikk handler i stor grad om å beskytte elevene mot feilinformasjon i sosiale medier. Det fokuseres på influensere, falske nyheter fra ukjente kilder, og konspirasjonsteorier. Men hva med redaktørstyrte medier – som NRK, VG, Aftenposten – kan de også spre feil og skade enkeltmennesker?

I dagens skolebøker og læreplaner omtales pressen ofte som en trygg og troverdig aktør – en vaktbikkje for demokratiet. Men hva skjer når den samme vaktbikkja biter feil person? Hvem lærer barn og unge at også etablerte medier kan ha politiske slagsider, gjøre feil, og publisere ensidige eller urettferdige saker?

Skolebøker uten kritikk av pressen

Gjennomgangen av læreplaner og lærebøker viser at det er lite rom for kritisk refleksjon om journalistisk makt og ansvar. PFU, ytringsfrihet og redaktøransvar nevnes, men ofte som noe udiskutabelt positivt – uten nyanser. Barn får dermed ikke nødvendigvis verktøyene de trenger for å vurdere hvordan mediene kan påvirke enkeltmennesker, inkludert deres egne familier.

Hva når barn rammes av medias dekning av foreldrene?

Mediene skriver sjelden om barn direkte, men konsekvensene for barn kan være store når foreldre, søsken eller andre nærstående utsettes for medieoppslag. Barna forstår ofte ikke hvorfor alle vet noe om familien deres, men de kjenner på skammen og utryggheten. Dette kan føre til traumer, skolevegring og sosial isolasjon.

Skolen står da ofte alene med ansvaret – uten støtteverktøy, beredskap eller bevissthet fra sentrale myndigheter som Utdanningsdirektoratet. Her har skolesystemet en blind sone.

Et utdanningssystem med tillit til én kilde?

Utdanningsdirektoratet har et ansvar for å oppdatere læreplanene i takt med samfunnsutviklingen. I en tid der mediene selv er under press for å opprettholde tillit, bør skolen lære elevene at ingen kilde er hevet over kritikk – heller ikke de store avisene eller NRK. Demokratisk dannelse handler også om å forstå medienes rolle, makt og fallgruver.

Hva bør endres?

  • Skolebøker og læreplaner bør inkludere mer nyansert mediekritikk.
  • Elever bør lære om selvdømmeordninger som PFU, og hvordan disse kan oppleves som utilstrekkelige for de som rammes.
  • Det bør utvikles veiledning og beredskap for skoler som får elever rammet av mediedekning av foreldre eller familie.
  • Utdanningsdirektoratet bør ta initiativ til mer balansert undervisning om ytringsfrihetens grenser – og konsekvenser.

Utdanningsdirektoratet har verktøyene til å forme fremtidens samfunnsborgere. Spørsmålet er om de tør å lære barn at også de mektigste mediene må leses kritisk.

Tilbake til bloggen