Faktisk.no – En uavhengig faktasjekker eller redaksjonell maktaktør?

Faktisk.no ble etablert i 2017 som et samarbeid mellom NRK, TV 2 og avisa VG, med mål om å bekjempe falske nyheter og feilinformasjon. Siden har organisasjonen utviklet seg til å bli Norges ledende faktasjekker – og har oppnådd internasjonal anerkjennelse gjennom medlemskap i det globale nettverket International Fact-Checking Network (IFCN).

Men hvor uavhengig og nøytral er egentlig Faktisk.no?

Finansiering og eierskap – et spørsmål om tillit

Faktisk.no eies av noen av Norges største mediehus: NRK, TV 2, VG, Amedia og Polaris Media. I tillegg mottar de støtte fra Fritt Ord, Teknologirådet og internasjonale aktører som Meta (Facebook). Dette reiser spørsmål om habilitet og mulige interessekonflikter. Hvordan kan en aktør som eies av mediehus, samtidig faktasjekke og "rette" innhold fra de samme miljøene uten å bli påvirket av lojalitet, kommersielle interesser eller redaksjonell kultur?

Hvem bestemmer hva som faktasjekkes?

En sentral utfordring er at Faktisk.no selv velger hvilke temaer og påstander de ønsker å faktasjekke. Dette åpner for selektiv vinkling og risiko for skjev prioritering. Mange kritikere har påpekt at Faktisk.no sjeldent går systematisk etter makthavere i mediene selv, og at politisk betente temaer blir behandlet ulikt avhengig av hvem som uttaler seg.

For eksempel har flere alternative medier og enkeltpersoner opplevd å bli "faktasjekket" på selektive og detaljerte punkter, mens tilsvarende påstander fra større redaksjonelle miljøer ofte går ubemerket. Det er sjelden Faktisk.no faktasjekker egne eiere – eller store mediekanaler som NRK og VG – med samme grundighet som mindre aktører.

Rolleforvirring: Journalistikk eller offentlig tjeneste?

Faktisk.no presenterer seg som en "redaksjonell virksomhet", men samtidig med en oppgave som kan oppfattes som myndighetsutøvelse: å avgjøre hva som er "sant" og "usant" i det offentlige rom. Dette skaper en gråsone som gjør det vanskelig å skille mellom fri journalistikk og kontrollinstans. Når private aktører oppfattes som «sannhetsdommere» uten innsyn, kontradiksjon eller ankemulighet, står rettssikkerheten for vanlige borgere på spill.

Hvor er kontradiksjonen?

En kritikk som går igjen er at de som blir utsatt for faktasjekk sjeldent får anledning til å svare i samme artikkel. Dette bryter med grunnleggende journalistiske prinsipper om samtidig imøtegåelse. I praksis risikerer enkeltpersoner å bli stemplet som feilinformanter uten reell rett til tilsvar.

Hva med egne feil?

Faktisk.no publiserer sjelden oppdateringer eller beklagelser dersom en faktasjekk viser seg å være mangelfull eller feilaktig. Det finnes ingen reell klagemulighet utover redaksjonens egen vurdering. Dette gir liten trygghet for den som blir utsatt for skjev behandling, og illustrerer hvorfor det bør være offentlig debatt om slike faktasjekkere bør være underlagt et uavhengig klageorgan.

Konklusjon

Faktisk.no har blitt en mektig aktør i det norske medielandskapet, men mangler et klart skille mellom redaksjonell virksomhet og systemkritisk kontrollfunksjon. Når de som «faktasjekker» også har tette bånd til de som produserer innholdet, og når det ikke finnes tilsyn eller kontradiksjon, bør varsellampene blinke. Ytringsfrihet og tillit til media svekkes når kontrollørene selv er en del av maktapparatet.

Det bør være full åpenhet om metode, eierskap, utvalgskriterier og feilmarginer – og det bør være mulig å klage til et uavhengig organ. Først da kan Faktisk.no bli den nøytrale kraften de ønsker å være – og ikke en redaksjonell aktør med makt til å definere sannheten alene.