Høyre – mediepolitikk, pressefrihet og ansvar

Høyre har tradisjonelt lagt vekt på ytringsfrihet, redaksjonell uavhengighet og markedsorienterte rammer for mediene. Som ledende regjeringsparti i perioden 2013–2021 la Høyre fram Medieansvarsloven (2020) gjennom Kulturdepartementet. Loven samlet regler for redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte medier, men innførte ikke nye, effektive mekanismer for rask retting eller sletting ved grove feil. Kritikkere mener resultatet er sterk pressefrihet – men svakt individvern.

Historisk bakgrunn

• Redaksjonell frihet som kjerneverdi: Høyre har vært en pådriver for klare skiller mellom redaksjon og eiere, og mot politisk styring av innhold.
• Grunnlov §100 (2004): Høyre støttet revisjonen som styrket ytringsfriheten og la vekt på statens tilretteleggingsplikt for «åpen og opplyst offentlig samtale».
• Straffeloven (2015): Under Høyre-ledet regjering ble 2005-straffeloven satt i kraft. Ærekrenkelser håndteres i hovedsak sivilrettslig, ikke strafferettslig.
• Medieansvarsloven (2020): Initiert og fremmet av Høyre i regjering. Tydeliggjør institusjonelt ansvar og redaktørens uavhengighet, men gir ikke domstolene særskilt hjemmel til å pålegge sletting eller prominent retting ved dokumenterte feil.

Høyres linje: fri presse og teknologinøytrale rammer

Høyre vektlegger teknologinøytral regulering, forutsigbare støtteordninger og vern av uavhengige redaksjoner. Samtidig har partiet vært skeptisk til statlige ordninger som kan oppfattes som innholdsregulering. I praksis betyr det at ofre for grove feil ofte må gå veien via PFU uten sanksjonsmakt – eller kostbare sivile søksmål i domstolene.

Kontroverser og debattpunkter

• Individvern vs. pressefrihet: Kritikk om at Høyres modell beskytter institusjonell pressefrihet, men gir lite reell reparasjon for enkeltpersoner som forhåndsdømmes eller utsettes for feilaktige publiseringer.
• Erstatningsnivå og retting: Høyre har ikke frontet reformer som kobler erstatning til mediets kommersielle utbytte/rekkevidde, eller som pålegger tydelig prominent retting.

Mulige reformspor Høyre kan eie

1. Hurtigspor for medieskader i domstolene: Korte frister for krav om retting/tilleggsopplysninger ved dokumenterbare feil – uten forhåndssensur.
2. Prominent rettingsplikt: Lovfest at retting skal være like synlig som opprinnelig publisering når feil konstateres.
3. Oppreisning koblet til rekkevidde/utbytte: Veiledende normer som gjør at økonomisk gevinst av feilaktig omtale ikke «lønner seg».
4. Strengere regler for myndighetskommunikasjon: Redusere risiko for forhåndsdømming gjennom tydeligere føringer for politiets og påtalemyndighetens mediehåndtering.
5. Uavhengig klageinstans med begrenset, bindende mandat: Kun i åpenbart feilaktige saker – et mellomledd som ikke griper inn i redaksjonelle vurderinger, men pålegger synlig tilleggsinformasjon/korreksjon.