Europarådet – Demokratiets vokter uten makt over medieskader

Europarådet ble etablert i 1949 for å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter i Europa. Organisasjonen har i dag 46 medlemsland og er mest kjent for å ha etablert Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Hva gjør Europarådet? 

Europarådet fungerer som et politisk samarbeid og gir anbefalinger til medlemslandene om rettsstat, ytringsfrihet, rettssikkerhet, utdanning, antikorrupsjon og diskriminering. De har flere ekspertorganer og komiteer, som:

• Menneskerettskommissæren
• Venice-kommisjonen (rettsstat og konstitusjonelle spørsmål)
• GRECO (antikorrupsjon)

Organisasjonen overvåker at medlemslandene følger EMK og andre konvensjoner, men har ingen direkte makt til å straffe land eller gripe inn i enkeltsaker, annet enn gjennom politisk press og dialog.

Når pressen bryter menneskerettighetene

Selv om Europarådet har vært en sterk forsvarer av ytringsfrihet, har de også advart mot risikoene knyttet til mediemakt, trakassering i media, hatytringer og digital mobbing. Likevel finnes det ingen egne mekanismer hos Europarådet for å fjerne falske presseoppslag eller beskytte enkeltpersoner mot medieskader.

Deres virkemiddel er uttalelser, rapporter og anbefalinger – ikke bindende vedtak.

Hvorfor hjelper de ikke?

• Europarådet har ingen domsmyndighet.
• De behandler ikke individuelle klager.
• De henviser alltid til nasjonale domstoler og EMD.

I praksis er Europarådet en politisk plattform, ikke et rettslig organ. De kan ikke pålegge norske medier å slette usann informasjon eller rette opp skadelige feil.

Hva kan du gjøre?

Dersom du mener at mediedekning har krenket dine menneskerettigheter, må du først prøve saken i Norge – gjennom Forliksrådet, Tingretten og oppover i systemet. Først når saken har gått gjennom alle nasjonale instanser, kan den eventuelt prøves for EMD – som er uavhengig av, men basert på, Europarådets konvensjoner.