Monarkiet – et symbolsk statsoverhode uten ansvar for mediesaker

Det norske monarkiet er i dag først og fremst en konstitusjonell og symbolsk institusjon. Kongen er statsoverhode, men har ingen reell politisk makt. Hans oppgaver er å åpne Stortinget, sanksjonere lover og representere Norge nasjonalt og internasjonalt. Den utøvende makt ligger hos regjeringen, mens Stortinget har lovgivningsmakten.

I møte med spørsmål om falske nyheter og medieovergrep spiller monarkiet ingen formell rolle. Kongehuset kan ikke gripe inn i domstolenes avgjørelser, Stortingets lovgivning eller redaksjonelle beslutninger i pressen. Dette er en del av maktfordelingsprinsippet i det norske demokratiet.

Likevel har kongehuset en viss moralsk autoritet. Kongen og kronprinsen kan i taler løfte frem verdier som respekt, åpenhet og rettferdighet. Men dette er symbolske markeringer – de gir ingen juridiske rettigheter for enkeltpersoner som ønsker sletting eller korrigering av falske medieoppslag.

Monarkiets plass viser dermed en viktig kontrast: selv om det er statens øverste symbol, har det ingen direkte innflytelse på mediemakt eller rettsvern. Ansvar for å balansere ytringsfrihet og individets vern ligger hos Stortinget, regjeringen og domstolene – ikke hos kongehuset.