Statsforvalteren – Ingen hjelp å få mot mediefeil

Statsforvalteren, tidligere kalt Fylkesmannen, er statens representant i fylkene og har som hovedoppgave å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. De er et viktig bindeledd mellom stat og kommune og har tilsynsmyndighet på områder som helse, utdanning, miljøvern, barnevern og rettssikkerhet.

Mange tror at Statsforvalteren kan gripe inn når medieomtale får alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, men her er virkeligheten en annen. Statsforvalteren har ingen myndighet til å gripe inn i redaktørstyrte mediers publiseringer, uansett hvor feilaktige eller skadelige de måtte være. De kan heller ikke instruere politiet, domstoler eller medieorganer som PFU eller Norsk Presseforbund.

Dersom du som enkeltperson blir rammet av feilaktig eller urettferdig presseomtale, kan du heller ikke be Statsforvalteren om hjelp til å få slettet slike oppslag. Dette gjelder også i saker hvor barns velferd, pasienters rettigheter eller rettssikkerheten generelt settes i spill på grunn av medietrykk.

Behandler klager innen offentlige tjenester – ikke mediesaker

Statsforvalteren behandler klager på vedtak i saker som gjelder barnevern, skole, pasient- og brukerrettigheter, psykisk helsevern og annet – men kun når det gjelder offentlig forvaltningspraksis. Det finnes ingen klageordning for å vurdere hvordan mediene omtaler disse sakene.

En barnevernssak kan for eksempel bli feilaktig fremstilt i media og bidra til forhåndsdømming, men Statsforvalteren kan kun vurdere barnevernets faglige og juridiske håndtering – ikke hvordan pressen omtaler saken. Det samme gjelder helsesaker, saker om NAV, skole eller psykisk helsevern.

En taus forvaltningsmyndighet i møte med medieovergrep

Selv i tilfeller der feilaktig medieomtale fører til tap av helse, jobb, omdømme eller relasjoner, har Statsforvalteren ingen mekanismer for å følge opp dette. Dette etterlater borgeren rettsløs i møte med urettferdig medieeksponering, til tross for at den offentlige forvaltningen ellers skal være garantisten for rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling.

Behov for reform?

Når medieoffere ikke har et eneste offentlig organ som kan behandle slike klager, bør det stilles spørsmål ved om det er på tide å etablere en offentlig uavhengig instans som kan sikre rettsvern mot mediefeil – i tråd med menneskerettigheter og ytringsfrihetens ansvarsside.