Ja, du leste riktig: Det finnes ingen uavhengig instans i Norge som kan pålegge sletting av falske nyheter i redaktørstyrte medier. Bare redaktøren kan slette – og i praksis skjer det sjelden.
Redaktøren har makten
I norske, redaktørstyrte medier er det ansvarlig redaktør som bestemmer om en publisering skal endres, rettes eller slettes. Et medium kan publisere en rettelse eller en note, men den opprinnelige artikkelen blir ofte stående – synlig i søk og delbar i sosiale medier.
PFU kan felle – men ikke slette
Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager og kan konkludere med brudd på god presseskikk. PFU har likevel ingen sanksjonsmyndighet: de kan ikke pålegge sletting, kun gi kritikk eller uttale at et medium bør rette. Om noe faktisk fjernes, er fortsatt redaktørens beslutning.
Offentlige tilsyn kan ikke overprøve redaksjonelle valg
Datatilsynet, Medietilsynet og andre offentlige organer kan ikke gripe inn i redaksjonelle vurderinger. GDPRs «rett til å bli glemt» gjelder i utgangspunktet ikke for redaksjonelt innhold som omfattes av ytrings- og informasjonsfriheten. Resultatet er et tomrom: det finnes ingen uavhengig «sletteknapp» for feil i pressen.
Konsekvensene i praksis
- Langvarig skade: Feil omtale kan bli liggende i årevis og dukke opp i jobbsøk, kredittsjekk og sosiale medier.
- Asymmetri: Mediene publiserer raskt, mens den utsatte ofte må bruke måneder på klage—uten garanti for retting eller fjerning.
- Manglende reparasjon: Selv når feil innrømmes, er rettingen gjerne mindre synlig enn den opprinnelige publiseringen.
Hvorfor er tallet null?
Norsk lovgivning har prioritert redaksjonell uavhengighet og ytringsfrihet høyt. Det er bra for et åpent samfunn – men uten en parallell, effektiv ordning for rask retting og sletting ved klare feil, står enkeltmennesker igjen uten reelt vern.
Hva kan forbedres?
- Lovfestet rett til sletting/merking ved dokumentert falske påstander i redaktørstyrte medier.
- Uavhengig klageorgan utenfor bransjen som kan pålegge synlig retting og fjerning i de mest alvorlige tilfellene.
- Tidsfrister for behandling og gjennomføring av retting, slik at skaden ikke forverres over tid.
- Synlig retting der opprinnelig artikkel oppdateres med tydelig merking – ikke bare en note ingen ser.
- Økonomisk ansvar ved grove feil, slik at det lønner seg å rette raskt og riktig.