Festivalsaken – et case om presse, kilder og rettssikkerhet
Share
Festivalsaken
En festival i Drammen samlet tusenvis av gjester. I etterkant uttalte festivalsjefen at neste års satsing skulle endres mot utenlandske artister, begrunnet med høye norske honorarer. Kort tid etter kom medieoppslag med påstander om uoppgjorte betalinger fra agentene til artistene og andre leverandører. Ifølge Øystein (festivalsjefen) var honorarene forskuddsbetalt i tråd med skriftlige avtaler. Til tross for dette fortsatte en rekke negative oppslag. Den planlagte festivalen året etter ble avlyst, og følgene har vart i over et tiår.
- Påstander om «ubetalte honorarer» ble publisert uten dokumentasjon.
- Ifølge dokumentasjon var honorarer forskuddsbetalt og håndtert etter skriftlig avtale inngått måneder før festivalen.
- Konsekvenser: varige betalingsanmerkninger, stans i arbeid, sosial ekskludering og stor belastning for familie.
Omfanget av mediedekningen
Svært negative oppslag: 7
- Har fortsatt ikke fått lønn – 19.11.2014, Dagsavisen Fremtiden (forsiden)
- Skylder fortsatt artister penger – 19.11.2014, Dagsavisen Fremtiden
- Festival skylder toppartister penger – 19.11.2014, Drammens Tidende
- Hevder Øystein skylder mer Sommerbris-penger – 20.11.2014, Dagsavisen
- Føler seg lurt – 24.02.2015, Dagsavisen Fremtiden
- Festivalflopp, kan ikke gjøre opp – 03.07.2015, Drammens Tidende
- Derfor vil de ha rettssak – 20.12.2014, Drammens Tidende
Negative oppslag: 9
- Sommerbris til retten – 06.12.2014, Drammens Tidende
- Møtes i retten – 11.02.2015, Dagsavisen Fremtiden
- Får gjennomføre ny festival – 04.03.2015, Dagsavisen Fremtiden
- Ga Sommerbris gratis tomteleie – 20.11.2014, Drammens Tidende
- Kritisk til ny Sommerbris-festival – 19.11.2014, Dagsavisen Fremtiden
- Hvem som helst kan leie – 02.12.2014, Dagsavisen Fremtiden
- Vi har krav mot hverandre – 20.11.2014, Dagsavisen Fremtiden
- Donkeyboy og Sommerbris møtes i forliksrådet – 22.11.2014, Drammens Tidende
- Avlyser omstridt festival – 20.12.2014, Drammens Tidende
Nøytrale oppslag: 2
- Remøy avviser beskyldninger – Drammens Tidende
- Festival likevel? – Dagsavisen Fremtiden
Positive oppslag: 1
- En dyrekjøpt erfaring – 15.03.2015, Dagsavisen Fremtiden
Oppsummert: Minst 86 % av dekningen var negativ eller svært negativ – et ensidig narrativ som ikke tok høyde for foreliggende dokumentasjon.
Tidslinje for hendelsesforløpet
- 2014: Initiativ offentliggjøres; planlegging og avtaler på plass.
- Sommer 2014: Festivalen arrangeres.
- Høst 2014: Første runde med kritiske oppslag i media.
- 2015: Rettssaker/forliksråd omtales; ny festival avlyses.
- 2015–2018: Konflikt eskalerer; flere negative oppslag.
- 2018–2022: Klager til PFU/Google; forsøk på fjerning/avindeksering.
- 2022–2024: Arbeid for oppreisning/fjerning fortsetter.
Innledning: bakgrunn, betydning, metode og aktører
Festivalsaken viser hvordan påstander fra kilder – når de publiseres uten dokumentasjon – kan bli stående i søk i årevis. For Øystein fikk det langvarige konsekvenser for arbeid, økonomi og familie.
Formål: å dokumentere hendelsesforløpet, økonomien, avtalene og skadevirkningene – og belyse kildeansvar, redaktøransvar, «presse-inkasso» og spørsmålet om foreldelse i digital offentlighet.
Metode/kilder: skriftlige avtaler, bankbilag/kvitteringer, korrespondanse, publiserte artikler, PFU-dokumenter og intervjuer. Vi skriver konsekvent «ifølge Øystein/dokumentasjon» for å tydeliggjøre kildegrunnlaget.
Før festivalen
Initiativ og planlegging: bred sommerfestival med lokale samarbeidspartnere og eksterne leverandører.
Markedsføring og omtale: stor forhåndsinteresse lokalt/ regionalt.
Avtaler og kontrakter: Ifølge dokumentasjonen ble honorarer gjort opp før opptreden. Kontantinntekter skulle – etter skriftlig avtale flere uker før festival – tilfalle arrangør for å dekke kostnader.
Tidlige utfordringer: logistikk/økonomi-friksjon som i de fleste kulturprosjekter; ingen rettskraftige krav mot Øystein på dette tidspunktet.
«Honorarene var gjort opp i forkant – det var slik vi hadde avtalt det.» — Øystein
Festivalhelgen
Gjennomføring: flere scener og dag-/kveldspulser, høy publikumstilstrømning.
Opplevelser: mange fornøyde, men kø/billettutfordringer for noen.
Billetter/økonomi: tekniske/logistiske utfordringer påvirket avviklingen; ikke bevis på mislighold.
Mediedekning: kulturfokus i starten – deretter konfliktfokus i etterkant.
Ny festival og medievinkling
Evaluering: offentlig beskjed om vridning mot utenlandske artister pga. høye norske honorarer.
Forberedelser: lokasjon, logistikkforbedringer og sponsorsamtaler; samtidig økende konfliktvinkling i pressen.
Flytting/nytt oppsett: vurdert for kapasitet/økonomi.
Dreining i dekningen: fra festivalplaner til økonomiske påstander – uten at sentral dokumentasjon ble presentert.
Første falske nyheter
Starten: oppslag om «ubetalte honorarer». Ifølge dokumentasjonen var honorarene gjort opp før opptreden.
Skadeomfang: umiddelbar omdømmeskade; sponsordialog og videre planlegging ble krevende.
Rykter og spekulasjon: konflikter omtalt som fakta uten samtidig framlegging av bilag/avtaler.
Internt forsvar: forsøk på korrigering med bilag; vanskelig å få innpass.
Mediastormen fortsetter – festivalen må avlyses
Videre oppslag/økonomi: dekningen påvirket billettsalg, samarbeid og finansiering.
Avlysning: den planlagte festivalen året etter ble avlyst. Kampen om å få korrigert bildet startet.
Konsekvenser for Øystein
- Påført varige betalingsanmerkninger og alvorlige økonomiske hindringer.
- Langvarig sykefravær etter belastningen.
- Sosial ekskludering og stigmatisering som «uærlig» – uten dom og uten dokumentasjon.
Under en flaskedugnad i Konnerud IL, hvor Øystein stilte med varebil og barna gledet seg, fulgte to mødre etter bilen for å «passe på» at panten ikke skulle bli stjålet – et direkte resultat av medienes stempling. Kort tid etter sluttet sønnen med fotballen. Slike episoder setter spor, også for familie og barn, og illustrerer hvordan digital uthengning rammer langt utover arbeidsliv og økonomi.
I tiden etter de første artiklene ble publisert, opplevde Øystein og hans daværende kone en dramatisk livskrise. Under et tidlig svangerskap kom en ny artikkel på trykk uten sitatsjekk. Reaksjonene ble så sterke at familien mistet det ufødte barnet. Kort tid etter ble familien splittet . Dette illustrerer hvordan falske nyheter kan skape belastninger langt utover arbeidsliv og økonomi – og ramme det aller mest private og menneskelige.
Filmingen av fagfolk og ny kamp
Dokumentasjon og intervjuer: fagpersoner innen økonomi, jus og presseetikk vurderte påstander opp mot dokumenter.
Bekreftelser på feil: flere vurderinger peker på at sentrale påstander var usanne eller sterkt misvisende sett opp mot avtaler og bilag.
Ny politianmeldelse: det forberedes samlet anmeldelse av kilder (alle involverte) med anførsel om vedvarende krenkelse så lenge artiklene er søkbare.
Forslag til lovendringer og tiltak
- Kilder (privatpersoner): tydeligere straff-/erstatningsansvar ved grove, udokumenterte beskyldninger som publiseres.
- Journalister: skjerpet aktsomhetsnorm ved sterkt inngripende påstander; krav om dokumentasjon/samtidig imøtegåelse før publisering.
- Redaktører: klar plikt til kontroll, retting/oppdatering, og til å vurdere skjerming/avindeksering ved dokumenterte feil.
- Mediehus/eierlinje: ansvar for opprydding i arkiver og rutiner for fjerning/merking av uriktige, særlig skadelige saker.
- Rett til fjerning/avindeksering: effektive mekanismer når uriktige opplysninger dokumenteres.
- Foreldelse vs. søkbarhet: vurdering av vedvarende digitale krenkelser – frist bør kunne løpe fra sletting/avindeksering.
- PFU/habilitet: styrket uavhengighet og klare inhabilitetsregler.
Sykehus og helserelaterte følger
Langvarig negativ omtale, ekskludering og økonomisk press ga helsemessige konsekvenser – inklusive sykmeldinger og sykehusopphold relatert til stress og utmattelse.
Ti års kamp – veien videre
Grunnlag for ny anmeldelse: denne samlede framstillingen danner grunnlag for ny anmeldelse og krav om fjerning/avindeksering.
Klager og henvendelser: prosesser mot Sivilombudet, Datatilsynet, PFU, Riksadvokaten og Statsforvalteren for å avklare ansvar og rette opp feil.
Forslag til rettelser og reformer: robuste rutiner for retting/merking/fjerning av feil i arkiver og sanksjoner ved bevisst spredning av usannheter.
Slik jobber Pressevern
Vi prioriterer saker som dokumenterer systemsvikt og har stor prinsipiell betydning. Vi kan ikke hjelpe alle, og prioriterer:
- Samfunnsinteresse: tydelige presseetiske og rettslige problemstillinger.
- Dokumentasjon: avtaler, kvitteringer, korrespondanse, vedtak m.m.
- Vedvarende skade: langvarig søkbarhet, tap/helsefølger, sosial ekskludering.
Ta kontakt for vurdering av komplett materiale.
Har du en lignende sak?
Ta kontakt anonymt – vi kan hjelpe med dokumentstruktur, klager, politianmeldelse og begjæring om fjerning/avindeksering.
Ta kontakt